Norge må satse milliarder på klimaomstilling både ute og hjemme

Norge må satse milliarder på klimaomstilling både ute og hjemme

På Parisavtalens femårsdag i desember holdt Erna Solberg en tale om norske klimaambisjoner i FN. I forbindelse med dette sendte ForUM og 11 av våre medlemsorganisasjoner et brev om at Norge må ta sitt rettferdige ansvar for klimaendringene.

I dag er gapet stort mellom Norges innsats og det vi som land må yte for å bøte på mange år med høye utslipp. Ifølge rapporten Norway's Fair Share of meeting the Paris Agreement vil Norges rettferdige bidrag være opp mot 65 milliarder kroner i årlige klimatiltak til utviklingsland. Pengene skal hjelpe landene å kutte utslipp og tilpasse seg et endret klima. Samtidig må Norge omstilles bort fra olje og gass.

65 milliarder er mye penger, men til sammenligning bruker regjeringen hvert år mange milliarder kroner på gunstige skatteregler for fortsatt olje- og gassvirksomhet. Leterefusjonsordningen alene har brukt 100 milliarder kroner mellom 2005 og 2018. Endringene i oljeskatten i 2020 på grunn av koronakrisen kan føre til at staten tar enda større risiko for ulønnsomme, klimafiendtlige petroleumsprosjekter.

Regjeringen planlegger også å bruke 382 milliarder kroner på ferjefri E39, langs en strekning hvor det ligger hundrevis av karbonholdige myrer som blir til utslippsbomber hvis de bygges ned. Og reduksjon av alkohol- og sukkeravgiften i årets statsbudsjett tilsvarer 7,4 milliarder i tapte inntekter til staten, som ellers kunne blitt brukt på klimatiltak.

Kravet om 65 milliarder er langt fra urealistisk. Ifølge en fersk rapport fra Kirkens Nødhjelp kan beløpet realiseres gjennom å øke CO2-avgiften, redusere statens kostnader ved oljeinvesteringer, innføre en klimaprosent i merverdiavgiften og innføre en avgift på oljeproduksjon. Felles for tiltakene er at de skaper finansielt handlingsrom for Norge, og vil ha en indirekte utslippsreduserende effekt. Støtten vil gi fattige land mulighet til å kutte egne utslipp og tilpasse seg klimaendringene. 

Ansvarlig politikk er å skue fremover

For å bidra rettferdig til Parisavtalen, må Norge kutte tilstrekkelig her hjemme. Norske myndigheter har meldt inn til FN at ambisjonen er å redusere klimagassutslippene med 50-55 prosent innen 2030. Så langt er ikke den norske omstillingen i nærheten av å levere på dette målet.  

Oljeavhengigheten gir en stor risiko for tapte arbeidsplasser og tapte penger. Mange land omstiller seg nå i økende tempo bort fra olje og over på fornybar energi. Norsk olje og gass er allerede mindre salgbar og prisen lavere. Forventet tap for staten i Barentshavet er på hele 100 milliarder. Da er det uansvarlig at staten dekker den største delen av letekostnadene. Disse tapte pengene ville det være mer fremtidsrettet å bruke på en rettferdig omstilling til grønne jobber og klimafinansiering. 

Behov for omstillingstiltak 

En rettferdig omstilling krever en kontrollert utfasing av norsk olje- og gassproduksjon, hvor all ny utbygging vurderes opp imot 1,5-gradersmålet. Nye oljelisenser må stoppes og leterefusjonsordningen fjernes. Det ville være gledelig hvis statsministeren tar initiativ til en internasjonal koalisjon for frivillige kutt i produksjon av olje og gass, samt utfasing av subsidier og bistand til fossil energi. 

Grønne jobber må skapes for fremtidige arbeidstakere når oljenæringen ikke lenger er et alternativ. Vi mener det er behov for en omstillingskommisjon som sikrer en klimapolitikk i tråd med Den internasjonale arbeidsorganisasjonens prinsipper om rettferdig omstilling. Tall fra NHO og Sintef viser at det kan skapes langt over 100 000 grønne arbeidsplasser innen havvind, hydrogen, skipsfart, sirkulærøkonomi, biodrivstoff, tang og tare og bærekraftig fôrproduksjon. 

Regjeringen må ta Norges klimaansvar på alvor og gjøre det som skal til for en rettferdig klimafinansiering og omstilling. Dette innebærer å sette inn de ressursene som må til for å bidra med vår andel for å redde kloden.

Les brevet her.

Signaturer:

Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder, Forum for utvikling og miljø 

Else Hendel, fungerende miljøpolitisk leder, WWF Verdens naturfond

Silje Ask Lundberg, leder, Naturvernforbundet

Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær, Caritas Norge 

Berit Hagen Agøy, generalsekretær, Mellomkirkelig Råd

Steinar W Christensen, leder, Besteforeldrenes klimaaksjon 

Liss Schanke, leder, IKFF 

Julie Rødje, leder, Spire 

Fredrik Glad Gjernes, daglig leder, KFUM/KFUK 

Embla Regine Mathisen, leder, Changemaker 

Ida Oleanna Hagen, generalsekretær, FORUT

Kari Bansal, leder, Holistisk Forbund