Voluntary National Review (VNR), eller frivillig nasjonal gjennomgang av hvordan det enkelte land ligger an med tanke på å nå bærekraftsmålene, er en viktig del av HLPF. Formålet er at land skal utveksle erfaringer, dele beste praksis og finne punkter for læring og forbedring i gjennomføringen av bærekraftsmålene. Det er imidlertid stor variasjon mellom landene, både i kvaliteten på rapporteringen og i hvilken grad rapportene er resultat av inkluderende og omfattende prosesser.
De fleste av FNs medlemsland har rapportert siden bærekraftsmålene ble lansert i 2015, og ifølge en gjennomgang av VNRene fra 2019 har landene blitt flinkere til å følge retningslinjene for rappportering med årene. Flere trekker også frem utfordringer de møter i arbeidet med bærekraftsmålene og andelen som inkluderte Leave No One Behind (LNOB) i sin rapport gikk opp fra 61 prosent i 2018 til 81 prosent i 2019.
- Vi ser stor forskjell på hvor inkluderende og omfattende prosesser land har i utarbeidingen av VNR-rapportene. Vi forventer at Norge ser til land som har klart å skape gode prosesser i arbeidet med rapporteringen og lærer av dem, sier daglig leder i ForUM Kathrine Sund-Henriksen.
Finsk forbilde
Den finske frivillige gjennomgangen fra 2020 viste hvordan man kan inkludere sivilsamfunnet på en meningsfull måte. Et bredt spekter av sivilsamfunnsaktører fikk delta i prosessen med rapporten og sivilsamfunnet fikk dele sine synspunkt på hvilke utfordringer landet står overfor i arbeidet med bærekraftsmålene, uten å bli sensurert i den endelige rapporten som Finland presenterte for HLPF.
Fingo, ForUMs finske søsterorganisasjon, var svært aktiv i den finske prosessen og har gode erfaringer Norge kan dra nytte av. I Finland førte en inkluderende prosess til at flere engasjerte seg i bærekraftsmålene og det økte tilliten mellom sivilsamfunnet og myndighetene. Også mellom organisasjoner som tidligere ikke samarbeidet så tett ble sterkere relasjoner skapt.
ForUM håper at det gode nordiske samarbeidet i sivilsamfunnet skal vise seg i alle de skandinaviske VNRene i år. Danmark og Sverige skal også rapportere på arbeidet med bærekraftsmålene til sommeren.
- Sivilsamfunnet bør ha en meningsfull rolle i arbeidet med VNR-rapporten. I vårt nordiske samarbeid har vi har lært mye fra Finland, blant annet at bred inkludering er viktig for å identifisere, og finne løsninger på, utfordringene i arbeidet med bærekraftsmålene, sier Kathrine Sund-Henriksen.
Refs fra Riksrevisjonen
I Riksrevisjonens gjennomgang av den nasjonale oppfølgingen av FNs bærekraftsmål, ble regjeringen blant annet kritisert for å ikke informere Stortinget om hvilke mål som er særlig utfordrende for Norge og hvordan disse følges opp. Regjeringen ble også kritisert for å mangle nasjonale delmål og prioriteringer for å nå bærekraftsmålene.
- Kritikken fra Riksrevisjonen viser at Norge har mye å gå på i arbeidet med bærekraftsmålene. Vi trenger helhetlig informasjon, tydelige mål og tiltak og god koordinering mellom departementer for å sikre en god gjennomføring av bærekraftsmålene. Vi frykter at manglene som Riksrevisjonen påpeker vil gjenspeiles i kvaliteten på Norges VNR-rapport, sier Sund-Henriksen.