FN varsler «kode rød» for menneskeheten

Klimaendringene merkes nå overalt, heter det i FNs klimapanels hovedrapport. Her fra brannen i Hellas, 2021. Foto: Anasmeister / Unsplash

FN varsler «kode rød» for menneskeheten

Forrige uke uttalte FNs generalsekretær at nå er det kode rød for menneskeheten, og ba alle verdens land om å slutte å lete etter kull, olje og gass. Samtidig nøler det norske stortingsflertallet. Dette viser hvor viktig kampen for en ambisiøs og rettferdig norsk klimapolitikk er, skriver ForUMs klimarådgiver Lillian Bredal Eriksen.


Skrevet av:

Bilde av Lillian Bredal Eriksen

Lillian Bredal Eriksen

Seniorrådgiver
Kontaktperson for: Klima, matsikkerhet
+47 469 69 033

FNs sjette hovedrapport om global oppvarming

FNs klimapanel er i gang med å lansere sin sjette hovedrapport om global oppvarming. Mandag 9. august kom første del, som er en naturvitenskapelig rapport om de fysiske klimaendringene vi ser i dag, og hvilke vi kan forvente komme.

Rapporten er krystallklar. Virkningene av klimaendringene er synlige over hele verden og vil eskalere de nærmeste årene. Konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren er høyere enn på to millioner år, vi har allerede varmet opp jorden med 1,1 grad fra førindustriell tid, og ekstremværet vil bli enda mer ekstremt. Bare store og raske kutt i klimagassutslippene vil begrense skadeomfanget.

Dødsstøtet for fossile energikilder i Norge?

I forbindelse med rapportlanseringen uttalte FNs generalsekretær, Antonio Guterres, at rapporten var «kode rød» for menneskeheten. – Denne rapporten må bli dødsstøtet for kull og fossile energikilder, før de ødelegger planeten vår, sa generalsekretæren.

Klimarapport-2021.jpg#asset:7917

Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 55 prosent av 1990-nivået, innen 2030. Med ni år igjen er Norge langt unna å nå sine forpliktelser. I 2021 har Norge kuttet knapt 3.9 prosent av utslippene av 1990-nivået. Kun en omfattende reduksjon i utslippene fra olje- og gassnæringen, fra norsk industri og transportsektoren, vil kunne bidra til å nå målene som Norge har forpliktet seg til.

Dessverre trekker sterke krefter i motsatt retning av det som er nødvendig for å kutte tilstrekkelig i klimagassutslippene. Dette ble tydelig da flertallet på Stortinget brukte koronakrisen til å stimulere til nye investeringer i olje og gass, som senere ledet til en storstilt stimulering av ny olje- og gassaktivitet, som binder oss til klimagassutslipp i mange tiår fremover.

Dagen FNs klimapanels rapport kom ut, ble partiene utfordret nettopp på sin politikk på å lete etter mer olje. Alle de største partiene, som har flertall i Stortinget, bekreftet at de ikke har noen intensjoner om å stanse Norges leting etter mer olje.

Det er overraskende at vi fremdeles har et flertall på stortinget som ikke ønsker å forplikte seg til en snarlig stans i letingen etter ny olje og gass. Dette til tross for at Norge allerede har funnet reserver til å produsere frem til 2070. Selv om vi sluttet å pumpe opp mer olje i dag, vil oljefondet fortsette å gi milliarder i årlig avkastning til fellesskapet inn i framtiden.

Den kunnskapen vi har i dag, gjør det uetisk å ikke sette inn sterke tiltak som raskt reduserer klimagassutslippene. Norge har tjent store penger på oljen og har dermed bidratt til klimakrisen generasjoner etter oss vil merke konsekvensene av. Norge må nå ta sitt ansvar på alvor og sette alle kluter til for å redusere verdens utslipp. Alt annet er uansvarlig.

Klimafinansiering

I tillegg til tiltakene vi kan og må gjøre her hjemme, er en rettferdig klimafinansiering helt avgjørende for at temperaturen ikke overstiger en 1.5-2 grader. En viktig del av Parisavtalen var at landene i nord skulle samle inn 100 milliarder dollar til klimakutt og tilpasning til klimaendringer til landene i sør. Denne finansieringen er enda ikke innfridd.

Ettersom Norge har tjent seg rikt på olje og dermed bidratt til de klimaendringene som rammer jorda, er det rett og rimelig at vi bidrar økonomisk til at fattigere land kan finansiere sin omstilling, tilpasning og kostnader knyttet til tap og skade som følge av klimaendringene. Dette må prioriteres langt høyere iden politiske debatten om Norges klimainnsats.

I 2018 ga ForUM-fellesskapet ut rapporten «Norway’s Fair Share of meeting the Paris Agreement», skrevet av Stockholm Environment Institute. Rapporten kom fram til at Norge har et stort ansvar for å bidra med kutt i klimagasser hvis verden skal nå 1,5-gradersmålet. Ifølge rapporten vil det koste Norge opp mot 65 milliarder kroner årlig fram til 2030 å innfri den internasjonale delen av vårt klimaansvar. Dette er nær en tidobling av dagens norske klimafinansiering, og viser hvor langt unna vi er å ha en rettferdig klimapolitikk.

Selv om vi lenge har visst at menneskeskapt global oppvarming er reell, har og vil få katastrofale konsekvenser verden over – og særlig for mennesker og land i det globale sør – ble dette enda tydeligere med klimapanelets rapport. I en ansvarlig politikk burde den nye kunnskapen vi fikk med klimapanelets rapport ført til ny og mer ambisiøs politikk. Slik er det dessverre ikke.

Dette viser hvor viktig det er at vi fortsetter kampen for en ambisiøs og rettferdig norsk klimapolitikk.


rapportforside-fair-share.JPG#asset:5703

Rapporten Norway’s Fair Share of meeting the Paris Agreement gjennomgår hva som er Norges rettferdige bidrag til Parisavtalen.




Relevante emner


Hovedfunn i klimarapporten

  • Global gjennomsnittstemperatur har allerede økt med 1,1 grader, og oppvarmingen skyldes menneskeskapte klimagassutslipp.
  • Ekstremvær som hetebølger og ekstremnedbør blir vanligere.
  • Klimaendringene vil øke i alle verdens regioner.
  • Netto null CO2-utslipp er nødvendig.
  • Med mindre vi har umiddelbare, raske, omfattende og vedvarende utslippskutt vil vi ikke kunne begrense oppvarmingen til 1,5.
  • Vi vil passere 1,5 i løpet av de neste 20 årene med dagens utslippstakt.
  • Mange av endringene, som issmeltingen på Grønland og i Antarktis, havnivåstigning, forsuring og oppvarming av dyphavet og tining av permafrost, regnes som irreversible de neste århundrene.

Hovedfunn fra FNs klimapanels sjette hovedrapport del 1 om fysiske klimaendringer - det naturvitenskapelige grunnlaget.

Kilde: Miljødirektoratet