Sult

Selv om antall sultende i verden er blitt nesten halvvert siden år 2000 er det fremdeles ca. 800 millioner mennesker som er kronisk underernært. Her får en kvinne fra Agok i Sudan matvarehjelp fra FN. Foto: Tim Mc Kulka / FN

Sult

Rask økonomisk vekst, økende produktivitet i landbruket, samt målrettet bistand har medført at andelen sultende mennesker i utviklingsland har blitt nesten halvert; fra 23 prosent i 1990 til 13 prosent i 2015.

Landbruket brødfør i dag over fire milliarder flere mennesker enn i 1950. Det har vært mulig på grunn av stor produktivitetsvekst og modernisering av landbruket. Fundamentet her er forskning, teknologiutvikling og ikke minst systemer som sikrer at både kunnskap og teknologi når ut til bøndene. Mange land som tidligere opplevde utstrakt hungersnød har gjort enorme framskritt for å sikre sine innbyggere tilstrekkelig og fullverdig ernæring.  

Samtidig lever fortsatt 795 millioner mennesker med sult, og hvert år dør ni millioner mennesker av sult og sult-relaterte årsaker. I tillegg lider i overkant av to milliarder mennesker av såkalt 'skjult sult’, det vil si mangel på viktige mineraler og vitaminer. Dette kan føre til varige og uopprettelige helseskader, som igjen skaper store menneskelige og samfunnsøkonomiske problemer.  

Bærekraftsmål 2 skal få slutt på all sult og underernæring innen år 2030, og sikre at alle – inkludert barn og sårbare grupper – får oppfylt retten til mat. Dette innebærer å fremme alle former for bærekraftig landbruk, å forbedre levekårene for småskala bønder og landløse landarbeidere, samt å sikre tilgang til vesentlige innsatsvarer og teknologi. Å sikre bønders eiendomsrett til jord, samt adgang til markeder og infrastruktur, er også nødvendig. Kvinner må sikres tilgang til finanstjenester og eiendoms- og arverettigheter i alle land. Urfolks rettigheter til sine territorier og ressurser er også viktig for å oppfylle dette målet. Bevaring av intakte økosystemer, bærekraftig forvaltning av naturressurser og sikring av urfolk og andre skogavhengiges rettigheter til jord og ressurser, er derfor avgjørende for å utrydde sult og oppnå matsikkerhet. Internasjonalt samarbeid vil være en viktig faktor for å nå dette målet, men også rettferdige handelsregler. Målbevisst arbeid for å stanse klimaendringene og sikre tilpasning til et klima i endring vil være av fundamental betydning.  

Miljøskader, klimaendringer og tap av biologisk mangfold er negative faktorer som bidrar til at omfanget av sult ikke er ytterligere redusert. Disse forventes ikke å svekkes framover. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) offentliggjorde i slutten av februar 2017 en rapport om trender og utfordringer for verdens matproduksjon. Her slår de fast at verden med dagens tempo ikke vil klare å oppfylle bærekraftsmål 2 innen 2030. Sultsituasjonen verden over ser mer dramatisk ut i 2017 enn på mange år. Det er erklært hungersnød i Sør-Sudan, mens Nord-Nigeria, Somalia og Jemen står på randen av hungersnød.  

Bærekraftsmål 2 er et godt eksempel på hvordan de ulike målene henger sammen med hverandre. En urettferdig fordeling av verdens ressurser, konflikter, klimaendringer og kapitalflukt er noen av årsakene til at folk er fanget i fattigdom, og dermed også i sult. Målet er derfor også et utfordrende bærekraftsmål å nå. Verdens stater må løse komplekse årsaker til en skjev og urettferdig fordeling av ressurser, samtidig som akselererende miljøutfordringer underminerer innsatsen som gjøres. Det finnes ingen enhetlig oppskrift for hvordan disse problemene skal løses, men det er bred enighet om at en virkningsfull strategi vil være å rette innsatsen mot småbønder og under- og feilernærte grupper.  

Både matsikkerhet og ernæring mangler en tydelig retning i norsk utviklingspolitikk. Matsikkerhet blir omtalt i Stortingsmelding 24 Felles ansvar for felles fremtid under kapitlene om næringsutvikling og miljø, men satsingen framstår som fragmentert og for lite knyttet opp til øvrige tematiske satsinger på utdanning og helse. '… landbruk er et av de mest virkningsfulle tiltakene mot ekstrem fattigdom’ ifølge meldingen. Strategien Matsikkerhet i et klimaperspektiv 2013–2015 ga føringer for norsk arbeid med matsikkerhet og ernæring og var forankret hos UD og Norad. Regjeringen Solberg har valgt å fase ut strategien og matsikkerhetsprosjektet. I statsbudsjettet for 2017 er det beskrevet gode analyser og tiltak, men satsingen framstår som fragmentert. Norges rapportering til FNs høynivåforum for bærekraftig utvikling (HLPF) i statsbudsjettet framstår som svak, og gir lite substans. For å få bukt med sult og underernæring kreves en koordinert og økt innsats fra flere hold.

Denne teksten er hentet fra rapporten 17 mål, en fremtid (2017)