Redusere ulikhet i og mellom land

Den økonomiske ulikheten vokser, også innad i land. Ifølge en 2016 Oxfam-rapport eier verdens rikeste én prosent snart mer enn resten. Foto: FN/Stuart Price

Redusere ulikhet i og mellom land

Reduksjon av ulikhet handler først og fremst om rettferdighet og sosial rettferd. Det er også avgjørende for å utrydde ekstrem fattigdom, bidra til bærekraftig endring, fremme sosial framgang, redusere konflikt og vold og utvikle et inkluderende styresett.

Reduksjon av ulikhet er en nøkkelutfordring i årene framover, og det trengs tydelige politiske grep. Bærekraftsmålene er tydelige på at utvikling ikke bare handler om økonomisk vekst, men om bærekraftige, gode og inkluderende samfunn.  

Stor økonomisk ulikhet har mange negative konsekvenser for samfunnet. Den er en kilde til frustrasjon og uro, og har negativ effekt på økonomisk vekst og på velstand for folk flest. Større likhet i muligheter er viktig, men ikke tilstrekkelig for å få bukt med økonomisk ulikhet. Det er nødvendig at arbeid blir godt betalt, at lønnsforskjeller ikke er for store, at småbønder får tilgang til ressurser, at kvinner får lik rett og tilgang til økonomiske ressurser, at det bygges sosiale sikkerhetsnett, og omfordeling for å sikre at ressursene totalt i samfunnet blir jevnt fordelt.  

Samstemt politikk for utvikling og godt arbeid på tvers av politiske sektorer er nødvendig for å nå målet om reduksjon av ulikhet. Handel og investeringer har langt større innvirkning på den globale fordelingen av ressurser enn utviklings- og utenrikspolitikken. Internasjonale avtaler om handel og internasjonale investeringer må ikke kun være i investorenes og de store pengesterke aktørene sine interesser.  

Løsningene på problemet med ulikhet må defineres i hvert enkelt land. For at bidrag fra Norge skal ha en god virkning må vi ha en god forståelse av maktforhold, politisk, sosial, kulturell og økonomisk kontekst, samt evne til å bygge opp under prosesser i enkeltland som har potensiale til å bidra til endring. Norge bidrar på mange områder, men vi ser en tendens til at man i for stor grad tar for gitt at satsing på nasjonal ressursmobilisering, økte investeringer eller handel vil komme alle til gode.  

Det siste året har vi sett politiske reaksjoner fra grupper som ikke har fått del i veksten i flere vestlige land, slik vi har sett det i Latin-Amerika, sørlige Afrika, Midt-Østen og Nord-Afrika tidligere. Konsentrasjon av rikdom og kontroll over ressurser gir politiske og økonomiske eliter uforholdsmessig stor innflytelse til å befeste og fremme sine privilegier og dominere offentlig debatt. Samtidig har de som har minst, både i velstand og muligheter, verken stemme og plass rundt bordet når beslutninger tas. Dette undergraver demokratiske prosesser. Åpenhet og støtte til kritisk media for tilgang til informasjon og analyse er viktig. Vi må støtte opp om folkelig organisering for å få mer demokratiske beslutningsprosesser. For å redusere politisk ulikhet må vi støtte pådriverne i hvert enkelt land.  

Krig og konflikt kan ha sitt opphav i ulikhet og føre til økt ulikhet for de som rammes. Vi opplever store konflikter, samtidig som flyktningkonvensjonen og retten til å søke asyl er under press, og det blir stadig vanskeligere for asylsøkere og andre migranter å ta seg lovlig inn i Europa. Konsekvensene er at stadig flere setter livet på spill for å sikre en framtid for seg selv og familien.