Ny resolusjon om menneskerettsforsvarere

Ny resolusjon om menneskerettsforsvarere

-Viktig anerkjennelse, sier Forum for utvikling og miljø om en ny norskledet FN-resolusjon som styrker den frie og uavhengige rollen til menneskerettsforsvarere.

En ny resolusjon som styrker den frie og uavhengige rollen til menneskerettighetsforsvarere, ble mandag enstemmig vedtatt i FN.

Forhandlingene om FN-resolusjonen ble ledet av Norge. I tillegg til Norge var 75 land medforslagsstillere.

- Menneskerettighetsforsvarere og sivilsamfunnet risikerer mange steder liv og helse i arbeidet for menneskerettighetene og bærekraftig utvikling. FN-resolusjonen anerkjenner deres viktige arbeid. Regjeringen fortjener ros for å lede an for dette, sier daglig leder Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø, et nettverk av 50 norske organisasjoner.

Resolusjonen fordømmer drap på menneskerettighetsforsvarere og kriminalisering og innskrenkning av deres arbeid, og krever at personer som er blitt fengslet for å ha brukt sin ytringsfrihet og utøvd grunnleggende rettigheter, blir løslatt. Dette er første gang FNs medlemsland enstemmig vedtar et så sterkt og tydelig budskap om beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere.

- Dette er et sterkt signal til stater om at menneskerettighetsforsvarere spiller en viktig rolle, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide om resolusjonen i en pressemelding.

For å fremme dette budskapet ytterligere, vil FN neste år invitere til et høynivåmøte. Resolusjonen ber også FNs generalsekretær om å øke verdensorganisasjonens innsats for menneskerettighetsforsvarere. 

- Jeg er glad for at vi har lykkes i å sikre enighet om en sterk FN-resolusjon om beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere. De er vårt fremste forsvar i kampen mot å svekke de universelle menneskerettighetene, sier Eriksen Søreide.  

Utenriksministeren sender en stor takk til alle partnere og sivilsamfunnsorganisasjoner verden over, som har støttet opp om arbeidet med resolusjonen.  

Mange som står opp for sine rettigheter, tar en stor risiko. Studier viser at annenhver dag blir menneskerettighetsforsvarere som jobber for miljøsaker drept. Uten sterke talspersoner for at de globale bærekraftsmålene skal gjelde alle, får ikke marginaliserte grupper, inkludert urbefolkninger, ta del i denne utviklingen.

 - Denne resolusjonen har over flere år vært gjenstand for avstemming og tøffe forhandlinger. Det er en stor seier at alle FNs medlemsland klarte å samle seg om en sterk resolusjon. Dette sender et viktig signal til alle menneskerettighetsforsvarere om at stater ikke skal se dem som en trussel, men som en ressurs. Det er viktig å anerkjenne menneskerettighetsforsvareres positive rolle for å bygge og sikre bærekraftige, åpne og demokratiske samfunn, sier utenriksministeren.  

Relaterte saker:

Menneskerettane i praksis (NUPI-artikkel av Borghild T.Krokan)

Sivilsamfunnet under press  (nettsak fra ForUMs årsmøtedebatt)


Menneskerettsforsvarere

Beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere er en hovedprioritering i Norges menneskerettighetspolitikk i tråd med Meld. St. 10 (2014-15) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken. Målet er at arbeidet for å fremme og verne om menneskerettigheter verden over skal kunne utføres uten hindringer og trusler mot liv og helse for menneskerettighetsforkjempere og deres familier.

Menneskerettighetsforkjempere er personer eller grupper som arbeider for å styrke vernet og gjennomføringen av menneskerettighetene uten bruk av vold eller våpenmakt. Menneskerettighetsforkjempere forsvarer andres rettigheter og er ofte talspersoner for sårbare og marginaliserte grupper eller for mennesker som ikke har mulighet til å forsvare seg selv. De representerer i mange tilfeller lokale krefter som arbeider for endringer i sitt nærmiljø.

Å kjempe for menneskerettighetene kan være utfordrende og risikofylt, særlig i eget land. Mange lands myndigheter oppfatter menneskerettighetsforkjemperes arbeid som en trussel mot etablerte maktstrukturer. FN har under Norges ledelse i flere sammenhenger uttrykt sterk bekymring for at menneskerettighetsforkjempere i økende grad blir utsatt for trusler, stigmatisering, intimidering, represalier, vold og drap, og for manglende straffeforfølgelse av de ansvarlige. FNs spesialrapportør fremhever særlig trusler rettet mot spesielt utsatte menneskerettighetsforkjempere, herunder mennesker og organisasjoner som arbeider med kvinners rettigheter, lesbiske, homofile, bifile og transpersoners (LHBT) rettigheter, og menneskerettighetsspørsmål knyttet til landrettigheter og utnyttelse av naturressurser.

(Kilde: UD)