Likestilling

Agenda 2030 slår tydelig fast at det å oppnå likestilling og styrking av jenter og kvinners stilling vil være avgjørende for å kunne få framgang innenfor de andre målene. Her har Norge noe å bidra med internasjonalt.

Likestilling

Internasjonalt har det skjedd store framskritt for kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene de siste tiårene. Jenters tilgang til utdanning er kraftig forbedret, barneekteskap inngås sjeldnere enn før, flere kvinner deltar i politikk og arbeidsliv og kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter har blitt forbedret, med økt tilgang til prevensjon og nedgang i svangerskapsrelatert dødelighet. 

På tross av framskrittene, viser global statistikk at jenter og kvinner fremdeles utsettes for systematisk diskriminering, kjønnsbasert vold og forskjellsbehandling verden over.  

Situasjonen globalt

Det fins både formelle og uformelle strukturer som hindrer reell likestilling. Tall fra 2014 viser at 52 land manglet garantier for likestilling i sine grunnlover. I hele 63 land var ekteskapsalderen lavere for kvinner enn for menn.[1] I en gjennomgang i 2016 av lovverket i 173 ulike land, fant Verdensbanken at 155 av landene har minst én lov som begrenset kvinners økonomiske muligheter. I 100 land opplever kvinner kjønnsbaserte jobbrestriksjoner. 46 av landene har ikke noe lovverk som forbyr vold i nære relasjoner. I 18 land har ektemenn rett til, med loven i hånd, å nekte sine koner å jobbe.[2]  

Vold mot jenter og kvinner er et enormt samfunnsproblem verden over. Globale estimater publisert av WHO indikerer at så mange som én av tre – 35 prosent – av verdens kvinner har opplevd fysisk og/eller seksualisert vold i løpet av livet. Mesteparten av denne volden blir utøvd av en partner. Nesten 40 prosent av kvinner som blir drept, blir drept av nåværende eller tidligere partner.[3] Kvinner som er i spesielt sårbare situasjoner, kan ha større risiko for å bli utsatt for vold. Dette kan være kvinner i krig og konflikt, kvinner med nedsatt funksjonsevne, kvinner fra etniske minoriteter og lavkaster, lesbiske, bifile og transkvinner, kvinner med dårlig økonomi, unge kvinner og kvinner uten familie.  

Kvinner og jenter utgjør 70 prosent av ofrene for menneskehandel globalt. Minst 200 millioner kvinner har blitt utsatt for kjønnslemlestelse. Selv om vi ser en nedgang i antallet ofre for skadelige tradisjonelle praksiser som kjønnslemlestelse og barneekteskap, er det store forskjeller mellom land og regioner. Barneekteskap er mest vanlig i Sør-Asia og Afrika sør for Sahara, der henholdsvis 44 og 37 prosent av kvinnene ble gift før de fylte 18 år.[4] Framskritt i kampen mot kjønnslemlestelse er ikke nok til å holde tritt med befolkningsøkningen, og antallet jenter som utsettes for dette ligger derfor an til å øke betraktelig de neste 15 år.[5] 

Kvinner deltar mindre i det formelle arbeidsmarkedet enn menn, og tjener mindre enn menn i alle land. Kvinner står for det meste av det ulønnede omsorgsarbeidet som blir utført i verden. Bare 23 prosent av verdens parlamentarikere er kvinner.  

Norges rapportering i 2016

Norge rapporterte på det norske arbeidet med mål 5 som del av Norges frivillige rapport til FNs høynivåforum i juli 2016. Her trakk Norge fram at det også for Norge vil bli krevende å implementere Agenda 2030. Norge understreket at likestilling, og jenter og kvinners rettigheter er avgjørende for å redusere ekstrem fattigdom og oppnå like muligheter for alle. Det ble også påpekt at fattigdom har mange ulike årsaker, og at det er nødvendig med en helhetlig og kontekstsensitiv tilnærming som inkluderer diskriminering basert på kjønn, etnisitet, alder og andre faktorer.[6]  

Regjeringen rapporterte også gjennom budsjettprosessen i Stortinget. Det er Barne- og Likestillingsdepartementet (BLD) som har fått det nasjonale koordineringsansvaret for mål 5, i tillegg til at BLD også har ansvar for oppfølging av tiltak innenfor flere av delmålene under mål 5. Regjeringen la vekt på at Norge er et veldig likestilt samfunn, men at vi likevel har likestillingsutfordringer som vold i nære relasjoner, seksuell trakassering, voldtekt, sterk sosial kontroll, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Norge har et kjønnsdelt arbeidsmarked, og likestillingsutfordringer også på helseområdet og i politikken.  

Regjeringen rapporterte på det internasjonale arbeidet med mål 5 som del av kapittel 14 ‘Tusenårsmålene og status for måloppnåelse 2016’ i Del III Spesielle tema i Prop. 1 fra Utenriksdepartementet. Her understrekes det at Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken er hovedrammen for regjeringens arbeid. Det viktigste nye tiltaket i 2017 er etableringen av et eget bistandsprogram for Likestilling for utvikling (LIKE). I skrivende stund er det uklart hvordan programmet vil bli i praksis.

I tillegg blir det indirekte rapportert på mål 5 i kapittel 16 Likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken. Det nasjonale arbeidet med mål 5 rapporteres på i kapittel 10 ‘Oppfølging av FNs berekraftsmål’ i Del III Omtale av særlege tema i Prop.1 fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD ).

[1] FNs generalsekretær, 2016. Progress towards the Sustainable Development Goals.

[2] Verdensbanken, 2016. Women, Business and the Law: Getting to Equal.

[3] WHOs mediasenters faktaark, november 2016. Violence against women. Intimate partner and sexual violence against women.

[4] FNs generalsekretær, 2016. Progress towards the Sustainable Development Goals.

[5]https://www.unicef.org/media/f...

[6] Regjeringen, juli 2016. Frivillig nasjonal gjennomgang presentert på FNs høynivåforum for bærekraftig utvikling (HLFP) i New York. Initial steps towards the implementation of the 2030 Agenda.

Denne teksten er hentet fra rapporten 17 mål, en fremtid (2017)