Hva bør Norge gjøre

Uansvarlig våpenhandel bidrar til lidelser, fattigdom og korrupsjon. FN vedtok Arms Trade Treaty i 2013 og nå er det viktig at Norge og andre land følger opp avtalen.

Hva bør Norge gjøre

Delmål 16.1

Verden er inne i en skremmende fase med økende opprustning og polarisering. Mange land strever med å bekjempe konflikt, terror og voldelig ekstremisme og samtidig bevare rettssikkerhet, frihet og menneskerettigheter. I mange tilfeller bidrar militær innsats til ytterligere radikalisering. Andre steder øker kontroll og overvåkning på bekostning av frihet og rettigheter. Ulike ekstreme miljøer næres av hverandre – og ofte også av gjensidig hat mot hverandre.  

Å skape jobber og muligheter for unge i sårbare stater, samt sikre god fordeling og forvaltning av naturressurser, er effektivt mot fattigdom og konflikt. Økonomisk og militær støtte til parter i en konflikt, inkludert ikke-statlige væpnede aktører, kan bidra til mer langvarige og blodige konflikter, som blir vanskeligere å løse politisk. Håndtering av vold, overgrep og terrorisme må, så langt det er mulig, gjøres ved hjelp av fredelige midler.  

Norge bør

  • styrke innsatsen mot vold, overgrep og utnyttelse, spesielt kjønnsbasert vold og vold rettet mot barn og kvinner. Ingen grupper i samfunnet skal stå utenfor utviklingen;
  • Øke kunnskapen om, og styrke innsatsen mot, trakassering, overgrep og vold mot personer med funksjonsnedsettelser;
  • Forby eksport av militært materiell til land som grovt bryter menneskerettighetene eller bryter internasjonal humanitær rett;
  • være et foregangsland for å fremme dialog og fredelige relasjoner mellom land og bidra til å styrke FNs mulighet til å løse konflikter uten bruk av militærmakt;
  • delta aktivt for å få på plass et forbud mot utvikling, lagring og bruk av atomvåpen;
  • sikre at kampen mot voldelig ekstremisme og terror ikke skjer på bekostning av menneskerettighetene. 

Delmål 16.2

Barnekonvensjonen er utgangspunktet for alt arbeid med beskyttelse av barn mot utnyttelse og overgrep. Det moderne slaveriet rammer i stor grad barn, og særlig jenter. Seksuell utnytting og bruk av barnesoldater er to av de verste formene for utnytting.  

Norge bør  

  • Arbeide for barns rettigheter generelt, og mot barneslaveri spesielt. Dette må gis høy prioritet i norsk utviklingspolitikk.

Delmål 16.4

Ulovlig våpenhandel

Den globale våpenhandelen er preget av korrupsjon og hemmelighold, og bidrar til lidelser og fattigdom. Norge har fått kritikk etter en rekke omstridte salg av norsk militært materiell, blant annet til Saudi-Arabia. Bedre og strengere kontroll med – og åpenhet rundt – våpenhandelen nasjonalt og internasjonalt vil bidra til økt trygghet.  

Norge bør 

  • stanse all eksport av militært materiell til autoritære regimer, og land som bryter humanitærretten, og gjøre en slik eksport forbudt gjennom endringer i norske retningslinjer;
  • innføre sluttbrukererklæringer for salg av militært materiell til alle land;
  • inkludere FNs Arms Trade Treatys forbudsbestemmelser (artikkel 6 og 7) i lov og forskrift. 

Ulovlig kapitalflukt

Korrupsjon, skatteunndragelser og annen ulovlig kapitalflukt er et stort hinder for å finansiere bærekraftig utvikling. Beregninger viser at det forsvinner summer som er minst ti ganger så store som den totale globale bistanden fra utviklingsland i ulovlig kapitalflukt hvert år. Omtrent to tredjedeler av dette skjer gjennom multinasjonale selskapers skatteunndragelse, litt mindre enn en tredjedel gjennom kriminell virksomhet som handel med våpen, narkotika og mennesker, og 3–5 prosent gjennom tradisjonell korrupsjon. Mangel på åpenhet i multinasjonale selskapers og skatteparadisers økonomiske virksomhet muliggjør dette.  

Norge bør

Sikre finansiell åpenhet på hjemmebane gjennom å:

  1. vedta en utvidet og offentlig tilgjengelig land-for-land-rapportering for multinasjonale selskaper i alle sektorer, inkludert i skatteparadiser;
  2. etablere et offentlig tilgjengelig eierskapsregister som viser egentlige eiere til selskaper og fond; 
  3. sikre at norsk virksomhet, herunder Norfund og oljefondets investeringer, bidrar til finansiell åpenhet og ikke støtter skatteparadiser; 
  • jobbe for bedre og mer inkluderende og demokratisk samarbeid om skattespørsmål internasjonalt, ved blant annet å gi økt politisk og økonomisk støtte til et mellomstatlig skatteorgan i FN.

Delmål 16.5:

Korrupsjon og vanstyre er både sentrale utviklingshindre og årsaker til politisk og sosial uro. Mange statsledere har måttet gå av de siste årene etter anklager om korrupsjon, og i andre land har store folkelige bevegelser gitt styrke til kravet om godt styresett og at korrupte ledere må stilles til ansvar. Media og sivilsamfunn har vitale roller å spille i anti-korrupsjonsarbeidet og åpenhet og folkelig deltakelse er derfor den viktigste medisinen mot korrupsjon.  

Norge bør  

  • vektlegge arbeidet mot korrupsjon i politisk dialog med land der dette er et problem;
  • gi økt støtte til sivilsamfunnsbevegelsers anti-korrupsjonsarbeid og styrking av frie medier.

Delmål 16.3, 16.7, 16.10 og 16.a

Frie valg, maktdeling og et fritt og levedyktig sivilsamfunn er viktig for demokratiet og gjennomføring av bærekraftsmålene. Støtte til uavhengige organisasjoner og institusjoner i partnerland bidrar til å sikre mer demokratiske beslutningsprosesser og en bedre fordeling av ressursene. Sivilsamfunnet må høres og inkluderes på en meningsfylt måte, også i gjennomføring og overvåkning av Agenda 2030.  

Norge bør

  • fortsatt støtte og beskytte sivilsamfunn nasjonalt og internasjonalt, inkludert uavhengige organisasjoner og vaktbikkjer som fremmer menneskerettigheter, humanitære spørsmål, fred, finansiell åpenhet og bærekraftig utvikling;
  • rapportere på Utenriksdepartementets veiledning til ambassader om hvordan disse kan støtte og beskytte forsvarere av menneskerettighetsene;
  • fremme Right To Information-lovgivning i land som ikke har dette, og støtte arbeidet for å styrke lovgivningen og gjennomføringen av den i land der dette er svakt;
  • utvikle en handlingsplan for gjennomføring av resolusjon 2250 som inkluderer sivilsamfunn og andre relevante aktører;
  • jobbe internasjonalt for å gi resolusjon 2250 tyngde og legitimitet ved å fremme ungdomsmedvirkning som et bærende prinsipp i fredsbygging og konfliktløsing samt arbeidet mot radikalisering og ekstremisme;
  • ratifisere FNs tilleggsprotokoller til menneskerettighetskonvensjonene som gir individer klageadgang (konvensjonene for barn og funksjonshemmede, samt økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter generelt);
  • sikre at alle grupper i samfunnet får ivaretatt sine rettigheter, inkludert mennesker som lever i fattigdom, mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, asylsøkere og innvandrere.