Hva bør Norge gjøre?

Verden opplever i dag økende ulikhet noe som skaper uro og frustrasjon, er dårlig for verdens økonomiske vekst og en trussel mot demokratiske prosesser.

Hva bør Norge gjøre?

Reduksjon av ulikhet må tas på alvor i virkeliggjøringen av hvert enkelt av bærekraftsmålene. Norge må derfor systematisk vurdere hvordan politikk og bistand bidrar til redusert ulikhet i og mellom land.

Det innebærer en systematisk vurdering av hvilke samfunnsgruppers makt det norske samarbeidet internasjonalt og i ulike land bidrar til å styrke. Vi ser med stor bekymring på at retten og muligheten til å ytre seg og organisere seg begrenses i mange land, gjennom lovgivning, kontroll og undertrykkelse. Vi anbefaler at Norge tar initiativ til å danne en gruppe med likesinnede land fra ulike deler av verden for å fremme retten til organisering og handlingsrom for mobilisering i sivilsamfunnet.  

Se også anbefalinger som bidrar til å redusere ulikhet i både inntekt og muligheter, innad i og mellom land, nedenfor for blant annet målene 1 (fattigdom), 3 (helse), 4 (utdanning), 5 (likestilling) og 17 (Partnerskap).  

Delmål 10.1

Et bærende prinsipp for de nye målene er Leave No One Behind – at ingen grupper i samfunnet skal stå utenfor utviklingen de neste 15 årene. At noen grupper ekskluderes er et resultat av systematisk forglemmelse, forsømmelse og ikke minst diskriminering.  

Norge bør

  • sikre at sårbare og ekskluderte grupper nås særskilt i utviklingspolitikken (ingen skal stå utenfor utviklingen);
  • fremme gjennomføring av ILOs kjernekonvensjoner og prinsipper for anstendig arbeid;
  • jobbe for fagorganisering og målrettede fordelingsmekanismer, og ikke ta for gitt at satsing på jobbskaping og næringsliv bidrar til å øke inntektene til de 40 prosent fattigste raskere enn gjennomsnittet.

Delmål 10.2 og 10.3

For å nå de ulike delmålene, og disse to spesielt, er det avgjørende å øke den økonomiske og politisk støtten til representative organisasjoner som fremmer marginaliserte gruppers rettigheter. Urfolk blir diskriminert og marginalisert av regjeringen og i samfunnet på ulike nivåer. Denne situasjonen er forsterket av en manglende anerkjennelse av deres kollektive rettigheter i lovgivning og nasjonal politikk.  

Norge bør  

  • være en pådriver for å sikre at staters forpliktelser, også våre egne, måles gjennom gjennomføring av anbefalingene fra FNs overvåkingsorganer, og gjennom ratifisering, gjennomføring og rapportering av FNs konvensjoner som: FNs kvinnekonvensjon; den internasjonale konvensjon om eliminering av alle former for rasediskriminering; ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter; FNs barnekonvensjon; FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter.

Delmål 10.4, 10.5 og 10.6

Brorparten av økonomiske og teknologiske ressurser er konsentrert i det globale Nord, og den globale maktfordelingen er svært skjev. Utviklingsland mangler en plass ved bordet når viktige beslutninger tas, blant annet i arbeidet mot kapitalflukt.

Norge bør  

  • styrke arbeidet mot skatteunndragelser og ulovlig kapitalflukt ved å jobbe for: et mellomstatlig skatteorgan i FN; en utvidet og offentlig tilgjengelig land-for-land-rapportering, for alle sektorer og som inkluderer skatteparadiser; et offentlig tilgjengelig eierskapsregister som viser egentlige eiere; at norsk virksomhet, herunder Norfund og oljefondets investeringer, ikke undergraver arbeidet mot skatteparadiser;
  • støtte opp om utvikling av progressive skattesystemer i samarbeidsland, herunder styrke det bistandsfinansierte programmet Skatt for Utvikling og sikre at man når forpliktelsen under Addis Tax Initiative ved å doble støtten til skatterelatert bistand innen 2020.

Delmål 10.7

For å jobbe mot oppnåelse av delmål 10.7 må Europa samarbeide om å sikre trygge fluktruter for mennesker som har flyktet fra alt de har. Norge bør være en pådriver for å sikre retten til beskyttelse og trygghet for barn, kvinner og menn på flukt. For de immigrantene som kommer til Norge er det viktig å bli møtt med krav og muligheter. For å redusere ulikhet er det viktig med gode og inkluderende samfunn, og en integreringspolitikk som bidrar til å utjevne forskjeller mellom minoritet- og majoritetsbefolkningen.  

Norge bør  

  • jobbe for at den europeiske responsen til den globale flyktningkrisen bidrar til å skape trygge, lovlige ruter, og sikrer flyktninger den beskyttelsen de trenger og har rett på;
  • sikre at den nasjonale integreringspolitikken bidrar til å utjevne forskjeller i inntekt og levekår mellom immigranter til Norge og den øvrige befolkningen.

Delmål 10a, 10b og 10c

Norge bør

  • sikre at internasjonale investeringer følger OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILOs agenda for anstendig arbeid, og prinsippet om frivillig og informert samtykke fra lokalbefolkningen;
  • sikre at offentlige midler brukes på en etisk og miljømessig forsvarlig måte. Norske offentlige landbruksinvesteringer gjennom Norfund og andre fond må ha fokus på miljømessig og sosial bærekraft, ha en positiv utvikling på lokal økonomi, og sikre en reell økning i sysselsetting. Det må sikres at Norge ikke bidrar til investeringer i jordran.
  • arbeide for å gjenopplive Doha-runden i WTO og sørge for at utvikling står sentralt i forhandlingene, samt fokusere våre handelsforhandlinger innenfor WTO-systemet;
  • være en pådriver for at internasjonale handelsavtaler må gi land politisk handlingsrom og ikke forhindre utviklingsland å ta i bruk samme virkemidler som Norge selv har brukt i sin utvikling.