Hva bør Norge gjøre?

Norge må sørge for en samstemt klimapolitikk der oljefondet brukes aktivt for et grønt skifte, mener ForUMs medlemmer.

Hva bør Norge gjøre?

Det bør opprettes et nytt bistandsprogram, et nytt mandat for oljefondet og økt innsats for energieffektivisering på hjemmebane.

Anbefalinger  

Delmål 7.1

For å oppnå universell tilgang til moderne energitjenester innen 2030 trengs det en ny tilnærming til energi og energibistand. I følge Det internasjonale energibyrået IEA klarer ikke nåværende utvidelse av nettilgang å holde tritt med befolkningsutviklingen i Afrika. For å gi universell tilgang til grunnleggende energitjenester som ren koking, godt arbeidslys og strøm til informasjons og kommunikasjonsteknologi, vil de fleste måtte få tilgang via desentraliserte løsninger utenom strømnettet. Slike løsninger vil bidra til fattigdomsbekjempelse, gi reduserte klimagassutslipp og samtidig ha positive effekter på helse og naturmangfold. En fattigdomsorientering av energibistanden betyr at det er viktigere å nå mange med grunnleggende tilgang enn noen få med ubegrenset tilgang via strømnettet.  

Støtte til småskala fornybarløsninger som bekjemper fattigdom, skiller seg kraftig fra den mer tradisjonelle norske energibistanden til storskala kraftutbygging og strømnett, og krever en egen tilnærming. Arbeidet må legge til rette for lokal innsats fra næringsliv, sivilsamfunnsorganisasjoner og lokalsamfunnene selv i en 'nedenfra-og-opp'-tilnærming. For å nå fram med moderne energi til mennesker som lever i fattigdom og marginaliserte befolkningsgrupper er det nødvendig å ta i bruk et mangfold av teknologier som kan gi grunnleggende tilgang til moderne energitjenester. Markedsutvikling og støtte til utvikling av solenergisektoren, kokeovnsektoren og sektoren for bærekraftig produsert brensel må være sentrale elementer i Norges arbeid på feltet.  

Arbeid for ren energi til alle må innrettes slik at det også leverer på mål 13 (bekjempelse av klimaendringene) og 15 (liv på land), spesielt med tanke på bevaring av skog, som er dagens viktigste energikilde i mange land. Norge har lang erfaring med energibistand og har tilgang på kompetanse til å bygge opp et ambisiøst og helhetlig program på fornybar energi som leverer også på målene 7, 13 og 15.  

Norge bør

  • ta opp igjen vår innsats for utbygging av fornybar energi gjennom å øke bistanden til tidligere nivåer, og gjennom opprettelsen av et ambisiøst og helhetlig program for bistand til fornybar energi som skal gjøre Norge i stand til å bidra til universell tilgang innen 2030, samt i stand til å bidra til bekjempelse av fattigdom, klimaendringer og avskoging.

Delmål 7.2

Statens pensjonsfond utland (SPU) er verdens største statlige investeringsfond. Prinsippene det styres etter har en viktig signaleffekt i verdens investormiljøer. Dette så vi helt tydelig i 2015 da Stortinget besluttet å redusere SPUs kullinvesteringer. Med et infrastrukturmandat som foreslått under vil SPU være med og drive teknologiutviklingen framover og prisene på fornybar energi ned. Det er også sannsynlig at en dreining av investeringer fra fossil industri, til fornybar energi, vil være svært lønnsom i det lange løp.  

Et infrastrukturmandat vil også være god butikk for SPU. Norges Bank støtter et slik infrastrukturmandat, og oppgir rene finansielle og forvaltningsmessige grunner til det, inkludert at det vil forbedre forholdet mellom avkastning og risiko. Dette støttes også av blant andre McKinsey, Mercer og Institute of Energy Economics and Financial Analysis.  

Norge bør  

  • signalisere en intensjon om et fullstendig uttrekk fra kullindustrien og på sikt fossil energi generelt for SPU;
  • gi SPU mandat til å investere direkte i fornybar energi, som solparker og vindenergianlegg. Med et infrastrukturmandat for fornybar energi vil SPU være med og drive teknologiutviklingen framover og prisene på fornybar energi ned. Erfaring tilsier at andre investorer drar inspirasjon fra SPU, og det er derfor grunn til å anta at dersom SPU blir en del av dette markedet, vil det bidra til å øke interessen blant andre investorer.

Delmål 7.3

En kilowattime spart er som regel bedre enn en kilowattime produsert, uansett teknologi. Derfor bør regjeringen satse mer på energieffektivisering og styrke Enova. I behandlingen av Energimeldingen i 2016 ble det vedtatt at det skal effektiviseres 10 TWh i eksisterende byggemasse i Norge innen 2030. En rapport fra 2016 viser at dette gir grunnlag for nesten 14 000 nye arbeidsplasser og har samfunnsøkonomisk nytteverdi på om lag 90 milliarder kroner. I tillegg blir det viktig å fortsette arbeidet med energieffektivisering i industrien og transportsektoren. Enova skal legge til rette for dette og andre anmodningsvedtak som kom som følge av Energimeldingen, men dette nye ansvaret har hittil ikke blitt fulgt opp med økte midler. Dette er alvorlig, fordi det svekker Norges evne til å utvikle teknologiske fortrinn til ny og bærekraftig verdiskaping, og samtidig redusere klimagassutslipp, hvilket er Enovas overordnede målsetning.  

Norge bør

  • jobbe for å bli verdensledende i arbeidet med å hente ut energieffektiviseringspotensialet i industri, transport og bygg;
  • innrette støtteordninger og reguleringer på en måte som gir langsiktige atferdsendringer, som for eksempel en eiendomsskatt basert på byggs energisertifisering, der energieffektive bygg betaler mindre eiendomsskatt;
  • styrke Enovas innsats for energieffektivisering gjennom en økt overføring på statsbudsjettet for 2018, for å nå målet om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende byggmasse i 2030, sammenlignet med dagens nivå, og samtidig legge opp til et mål om halvering innen 2050.