Hva bør Norge gjøre?

Foto: SuSan Design; et sanitetsprosjekt som bruker menneskelig avfall til gjødsel og bedre jord.

Hva bør Norge gjøre?

Dette mener norsk sivilsamfunn bør prioriteres for å sikre rent vann og tilgang til do til alle

Overordnede anbefalinger  

Norge bør

  • integrere innsatsen for vann og sanitær infrastruktur i vårt engasjement for utdanning for alle;
  • ha en viktig rolle i å løfte vann og sanitær infrastruktur på den internasjonale agendaen;
  • ta opp tematikken med alle samarbeidsland, og framheve betydningen av å sikre befolkningen rent vann til en pris befolkningen kan betale, samt at retten til vann og sanitær infrastruktur integreres i utviklingsplaner, nasjonale budsjetter og fattigdomsstrategier. Med et tydelig politisk engasjement for utdanning for alle og god helse, er vann- og sanitærområdet en naturlig komponent til norsk engasjement internasjonalt;
  • trappe opp norske bevilgninger til vann og sanitær infrastruktur, gitt den historiske underfinansieringen og årelange nedprioriteringen;
  • fremme et tydelig rammeverk for næringlivsaktivitet og godt styresett for forvaltning av vannressurser;
  • bidra til å styrke samarbeidslands mulighet til å finansiere tilstrekkelig og god forvaltning, og gode offentlige tjenester (gjelder alle delmål).

Delmål 6.1

Kvinner og jenter rammes hardest av denne krisen. I en rekke utviklingsland er det kvinnene som har ansvaret for å dekke hele familiens vannbehov, og når vanntilgangen er såpass dårlig som den er for fire milliarder mennesker verden over, medfører det at mange jenter og kvinner ikke har tid til noe særlig annet enn å finne og frakte vann. Ved å oppfylle den menneskeretten det er å ha tilgang til vann, vil enorme ressurser frigjøres. Kvinner i lavinntektsland sør for Sahara bruker i dag 40 milliarder timer på å hente vann hvert år – noe som tilsvarer den samlede arbeidsinnsatsen i Frankrike. Det er 40 milliarder timer med potensiale.  

Norge bør  

  • styrke tilgang til utdanning ved å sikre sanitærforhold og vann på skoler;
  • løfte spørsmålene om sanitærforhold, unge kvinner og skolegang i internasjonale fora;
  • øke sin bilaterale støtte til utbygging av sanitær infrastruktur og øke innsatsen for dette gjennom multilaterale kanaler.

Delmål 6.3

På verdensbasis renses under 20 prosent av alt avløpsvannet. Det betyr at over 80 prosent av alt brukt vann og kloakk flyter ubehandlet tilbake i økosystemet: i elver og vassdrag, ferskvannskilder, grunnvann og i åpne landskap. Slik er så mange som 1,8 milliarder mennesker avhengige av en drikkevannskilder som er forurenset av avføring. Dette har alvorlige konsekvenser og setter mennesker i fare for å pådra seg sykdommer som kolera, dysenteri, tyfus og polio. Utrygt drikkevann og dårlige sanitærforhold forårsaker også dødsfall. Om lag 842 000 mennesker dør hvert år som følge av dette.  

Norge bør  

  • ta initiativ til å opprette et norsk kompetansesenter for vann og avløp innen eksisterende forvaltning eller forskningsmiljø, med hensikt å styrke innovasjon innen vann og avløp i lavinntektsland, samt styrke offentlig-offentlig etatssamarbeid.

Delmål 6.4.

Kampen om vannressursene blir stadig mer tilspisset. Klimaendringer, endrede nedbørsmønstre og befolkningsvekst bidrar til økt press på verdens vannressurser. En femtedel av verdens grunnvannsressurser er allerede overutnyttet, og dersom dagens vannforbruk fortsetter å øke i samme tempo vil etterspørselen, ifølge FN, overstige de tilgjengelige vannressursene med over 40 prosent innen 2030. Det er allerede stor knapphet på vann til menneskelige aktiviteter som jordbruk, industri, husholdning og rekreasjon mange steder. Det er viktig å sikre retten til vann, samtidig som man effektiviserer vannbruken i landbruk og industri.  

Norge bør  

  • utnytte vår store kompetanse på vann og sanitær infrastruktur innen miljøer som frivillige organisasjoner, offentlige institusjoner, næringsliv og akademia;
  • kreve av alle norske multinasjonale selskaper at de inkluderer stedlige tall for vannforbruk i sin årsrapportering;
  • ta initiativ til merking av matvarer og deres vannavtrykk: Nordmenn har et usynlig og høyt vannforbruk som følge av matvarene vi spiser.

Delmål 6.5.

Norge bør

  • etablere samarbeid om felles forvaltning av grensekryssende vassdrag;
  • gi økt støtte til vannressursforvaltning som kan bidra til tilpasning til klimaendringer og sikre bærekraften i investeringer, som for eksempel i små-skala vannkraft.

Delmål 6.a

Det finnes allerede en rekke ulike renseprosesser som gjør at vi kan rense og gjenvinne avløpsvann – som en del av løsningen for å møte den økende etterspørselen etter vann, og samtidig minske de negative følgene av utslipp, slik som sykdom og ødeleggelse av verdifulle økosystemer. I landbruket, som i dag står for 70 prosent av alt vannforbruk, vil man ved hjelp av renseprosesser kunne bruke avløpsvann til vanning og gjødsling. Bruk av renset avløpsvann i landbruket vil således kunne gi betydelige forvaltningstfordeler, og irrigasjonen i landbruket vil ikke trenge å være så vannintensivt. For at avløpsvann skal bli en ressurs og en potensiell løsning på vannkrisen vi står overfor, kreves det politisk vilje og store investeringer i renseanlegg og infrastruktur.  

Norge bør  

  • etablere samarbeidsmekanismer for felles forvaltning av vannressurser for å unngå konflikter;
  • utvikle eksisterende teknologi, og utnytte fagekspertisen vi har i Norge.

Delmål 6.b

Norge bør  

  • jobbe for reduserte konflikter om transnasjonale vannressurser ved å legge press på viktige samarbeidsland;
  • bidra til inkludering av lokalsamfunn og grasrotperspektiver i de flernasjonale samarbeidsfora vi er med på å støtte.