Hva bør Norge gjøre?

Elever på skole i Zaatari flyktningleir i Jordan der det bor rundt 80 000 syriske flyktninger (2016). 28 000 av dem er i skolealder. UN Photo/Mark Garten

Hva bør Norge gjøre?

Delmål 4.1

Gratis grunnutdanning er en menneskerett, og skolens innhold og format er statens ansvar. I Norge får ingen tjene penger på å tilby grunnutdanning, og det er tydelige rammer for utdanningens innhold og mål. I flere utviklingsland øker antallet kommersielle tilbydere av grunnutdanning. Norske myndigheter gir vage svar på spørsmål om skolepenger og kommersialisering av utdanning i utviklingsland.  

Halvparten av alle barn og unge som ikke har tilbud om utdanning, er ekskludert på grunn av konflikt og kriser. For mange er mangelen på skolegang langvarig. Utdanningstilbud i konfliktsituasjoner er ofte av lav kvalitet. Utdanning i konflikt- og krisesituasjoner har de siste årene fått større oppmerksomhet og bedre finansieringsvilkår. Det fortsatt en utfordring at politisk utforming, finansiering og gjennomføring av utdanningstiltak foregår i to adskilte leire; den humanitære og den som driver langsiktig utvikling. Men det siste året har det vært framgang når det gjelder å bygge bro mellom humanitær og langsiktig bistand til utdanning. Education Cannot Wait-fondet for utdanning i krise og konflikt har potensiale til å knytte første-respons og mer langsiktig utdanningsfinansiering i humanitære situasjoner tettere sammen.  

Norge bør

  • ta tydelig avstand fra kommersialisering av grunnutdanning og av utdanningens innhold, og være en pådriver for at retten til gratis grunnutdanning;
  • opprettholde støtte til utdanning i den humanitære bistanden og fortsette og videreutvikle rollen som pådriver for utdanning i krise og konflikt;
  • styrke arbeidet for å bygge bro mellom innsats for utdanning i humanitære situasjoner og den langsiktige innsatsen for utdanning i utviklingsland. Dette kan gjøres økonomisk, gjennom å gi flerårige tilskudd til utdanning i krise- og konfliktsituasjoner.

Delmål 4.3

Tilgang til god høyere utdanning er viktig i seg selv, men er også et viktig verktøy for oppnåelsen av hele agenda 2030. En av de viktigste oppgavene til høyere utdanningsinstitusjoner er produksjon av ny kunnskap, og forskning nevnes spesifikt i delmålene under seks av bærekraftsmålene. For å løse oppgavene de står overfor og for å bidra i den globale økonomiske utviklingen, er utviklingsland avhengige av å styrke forskning, innovasjon og kompetanse. Likevel er midlene bevilget til utviklingsforskning mer enn halvert siden 2014, og den lille økningen i statsbudsjettet for 2017 bøter ikke på den negative trenden.  

Utdanningssektoren kan også spille en viktig rolle i demokratiopplæring og demokratiutvikling. I Norge har man et tett samarbeid mellom skoleverket og ungdomspartiene om å arrangere skolevalg. Dette er et samarbeid som bidrar til økt demokratiforståelse og engasjement blant ungdom både før og etter stemmerettsalder.  

Norge har en målsetting om å inkludere demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, livsmestring og folkehelse som tverrgående temaer i læreplanverket. Det er i skolen man møter bredden av ungdomsbefolkningen, og denne arenaen vil være avgjørende for å videreutvikle demokratiske holdninger, psykisk helse og bærekraftig utvikling.  

Akademisk frihet er en forutsetning både for å sikre tilgang til høyere utdanning og for å sikre kvaliteten i utdanningen. Over hele verden opplever studenter som kjemper for gratis kvalitetsutdanning å bli utvist, forfulgt og fengslet for sin innsats. Det norske pilotprogrammet Students at Risk, som nå er inne i sin siste runde, er viktig for å gi støtte og beskyttelse til de som jobber for å oppfylle målet om god utdanning til alle, og mer generelt målet om fredelige og inkluderende samfunn.  

Norge bør  

  • gjøre pilotordningen Students at Risk permanent. Ordningen gir politisk forfulgte studenter muligheten til å fullføre studiene sine i Norge;
  • bevilge en betydelig mengde nye midler til utviklingsforskning, og støtte opp om og fremme institusjonelt partnerskap på tvers av landegrenser;
  • ikke gi etter for økt press om innføring av skolepenger, men være en pådriver for progressiv oppnåelse av gratis høyere utdanning internasjonalt i tråd med menneskerettighetskonvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter;
  • fortsette innsatsen for å beskytte høyere utdanningsinstitusjoner i konflikt; promotere skolen som en arena for demokratiopplæring og bærekraftig utvikling gjennom tydelig elev- og ungdomsmedvirkning som samarbeid med ungdomspartier og sivilsamfunn for øvrig.

Delmål 4.7

Her ønsker vi å framheve en trend innen finansiering av utdanning. Resultatbasert finansiering, der deler av finansieringen gis på betingelse av oppnådde resultater, er nå på full fart inn i utdanningssektoren. Det er lite konkluderende forskning på området, og ingen bevis for bærekraft og effekter over lengre tid. Det er imidlertid stor risiko for at resultatbasert finansiering gir initiativ til overinvesteringer i delområder som kan utløse finansiering, som for eksempel snevre lesetester, oppmøte og at læreren er tilstede. Dette kan føre til underinvestering i andre, komplementerende områder som samfunnsdeltakelse, bærekraft, læringsmiljø og annet som nevnes i dette delmålet.

Gjennomføring av delmål 4.7 i Norge

En viktig satsing for sivilsamfunn i Norge har vært å få ‘Utdanning for bærekraftig utvikling’ integrert i norsk utdanningssystem. Etter press fra et bredt sivilsamfunn er mål 4.7 forankret i norske styringsdokumenter gjennom Stortingsmelding 28 (2015–2016) og Ludvigsenutvalgets NOU Fremtidens skole (2015).  

Følgende tre tverrfaglige temaer skal inn i alle læreplaner på alle trinn:

  • bærekraftig utvikling demokrati og medborgerskap
  • folkehelse og
  • livsmestring

Prosessen med å implementere dette i læreplanene har blitt satt i gang, og de nye læreplanene vil etter planen foreligge i 2019/2020. I tillegg foregår en større fagfornyingsprosess, ledet av Kunnskapsdepartementet, og revidering av retningslinjer for lærerutdanningen, der også utdanning for bærekraftig utvikling og mål 4.7 vil være relevant. 

Norsk sivilsamfunn har på initiativ fra RORG-samarbeidet vært viktige pådrivere for å få disse tverrfaglige områdene, samt mål 4.7, inn i norske styringsdokumenter, læreplaner, kompetansemål, lærebøker og lærerutdanninger i Norge. I tillegg samarbeides det med internasjonale aktører med fokus på samme formål.  

Norge bør  

  • bruke resultatbasert utdanningsfinansiering med stor forsiktighet og være en garantist for at slike programmer støtter opp om inkluderende offentlige utdanningssystemer og ikke fører til en innsnevring av utdanningens mandat til for eksempel et rent fokus på å lese, skrive og regne.

Delmål 4.a

Det er ingen tilfeldighet hvem som ekskluderes fra skolegang og læring. Fattigdom, omsorgssituasjon, funksjonsnedsettelser, etnisk, språklig eller religiøs tilknytning, kjønn og seksuell orientering avgjør ofte om et barn eller ungdom har tilgang til og lærer fra utdanning. Løftet om at alle skal lære av inkluderende kvalitetsutdanning utfordrer ofte sterke normer, politiske overbevisninger og lovverk. Barn av minoriteter, gravide jenter, barn på flukt – med eller uten papirer og enten det er i Libanon, Nicaragua, USA eller Norge – har lik rett til å lære som alle andre barn. Det krever av oss at vi utfordrer diskriminering og at vi setter de mest marginaliserte jentene og guttene i sentrum for all bistand og utviklingspolitikk. Dette er også relevant for delmål 4.1.  

Norge bør  

  • følge opp den norsk-initierte kommisjonen for utdanningsfinansieringen sin anbefaling om progressiv universalisme, det vil si at å prioritere de som er lengst unna å få retten til utdanning oppfylt bør ligge til grunn for, og operasjonaliseres i, all norsk utdanningsbistand;
  • fokusere utdanningsbistanden på systembygging og benytte norsk kompetanse i inkluderende systemer;
  • støtte utdanningsinstitusjoners kompetanse og kapasitet innen inkluderende undervisningsmetoder og å kartlegge hvilke grupper som faller utenfor, hvilke behov de har, samt utvikle og gjennomføre støttetiltak overfor disse.

Delmål 4.c

Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for å oppnå læring. I offentlig debatt om norsk skole står læreren ofte i sentrum, nettopp på grunn av nøkkelrollen læreren har for både læring og inkludering i skolen. I utviklingssammenheng kan en få inntrykk av at kvalitetsskolen skal bygges gjennom teknologiske nyvinninger. Teknologi og digitale virkemidler bør utnyttes, for å styrke systemer og for å bedre inkludering. For eksempel for å sikre lønnsutbetalinger over bank og ta i bruk teknologi som hjelper blinde og svaksynte i utdanningsløpet. Men Norge bør sette læreren i sentrum for kvalitetsdebatten, også i utviklingssammenheng. De neste fire årene trenger verden 11 millioner flere lærere, for å sikre at alle barn får grunnutdanning.  

Norge bør

  • ta initiativ til et globalt lærerløft. Med sin lederrolle innen global utdanning har Norge et godt utgangspunkt for å bruke politikk og finansiering til å framheve lærerens viktige rolle;
  • prioritere systemstyrking rundt lærere og lærerutdanninger, herunder opprettholde og styrke the International Task Force on Teachers og det nye norske initiativet for å styrke lærerpolitikk på landnivå.