Hva bør Norge gjøre

Hva bør Norge gjøre

Delmål 15.1

Bestandene av arter knyttet til ferskvannsøkosystemer har blitt redusert med 76 prosent de siste 40 årene, og verden har mistet 64 prosent av sine våtmarker det siste århundret, Våtmarker er en truet naturtype som er artsrik og som lagrer store mengder karbon, og Norge kan gå i front for arbeidet med å utvikle en resultatbasert mekanisme for bevaring.  

Omtrent 17 prosent av norsk natur på land har blitt vernet, men vernet er ikke representativt. For å sikre et representativt utvalg av norsk natur, jamfør Aichimål 11, må det opprettes flere verneområder, både som nasjonalparker og naturreservater. Spesielt kystnatur, produktiv skog i lavlandet, og større, sammenhengende områder som ikke ligger på fjellet er dårlig representert. Samtidig er det et klart behov for å ivareta de områdene som alt er vernet, gjennom skjøtsel, der dette er nødvendig for å sikre verneverdiene.  

Norge bør

  • utvikle en resultatbasert mekanisme for bevaring av våtmark i utviklingsland i samarbeid med Ramsar-konvensjonen;
  • fastsette et mål om at 15 prosent av forringede økosystemer skal være restaurert innen 10 år, og lage en strategi for hvordan dette skal kunne gjennomføres;
  • utarbeide en verneplan for kystnær vassdragsnatur;
  • utrede dagens nettverk av verneområder med hensyn på sammenheng mellom verneområder og andre naturområder, og hvorvidt en kan sikre topografiske gradienter og korridorer gjennom ytterligere vern, restaurering og bærekraftig forvaltning for å sikre naturmangfoldet, både ut fra dagens situasjon og i lys av effekter av klimaendringer;
  • legge fram en kvalitetsnorm for myr.

Delmål 15.2

Norge gjør en stor innsats for bevaring av tropisk skog, og spiller en aktiv rolle i arbeidet for bevaring av biologisk mangfold og andre globale miljøspørsmål. Klimaforliket fra 2008 satte et ambisjonsnivået på tre milliarder kroner årlig, men dette har ikke blitt nådd de siste årene. Bevilgningene til klima- og skogsatsingen er heller aldri blitt inflasjonsjustert, og dette betyr at den reelle innsatsen gradvis reduseres. Prisjustering av klimaforlikets ambisjonsnivå tilsvarer 3,5 milliarder 2016-kroner.  

Norske myndigheter har ikke tilsvarende oppmerksomhet rettet mot å forhindre at norsk virksomhet og investeringer fører til miljøødeleggelser eller økt press på sårbare økosystemer utenfor landegrensene.  

Norge har fremdeles en rekke miljøskadelige subsidier, spesielt innen skogbruk. Slike subsidier bidrar til at skog som er biologisk verdifull, men økonomisk er av for liten verdi til at det i utgangspunktet lønner seg, likevel kan hogges. Dette strider med Aichimål 3, som sier at man innen 2020 skal fjerne, fase ut eller endre virkemidler, inkludert subsidier, som er skadelige for naturmangfold.  

Norge bør

  • fortsatt prioritere den internasjonale klima- og skogsatsingen og utarbeide en plan for opptrapping av denne;
  • følge opp målet om vern av 10 prosent av den produktive skogen gjennom en strategi for hvordan dette skal gjennomføres, med fokus på representativitet når det gjelder skogtyper og geografi, samt sikre mer av de mest truede skogtypene;
  • sikre at norske bedrifter med utenlandsinvesteringer, særlig i sektorer der det er risiko for negative effekter på sårbare økosystemer, rapporterer på hvordan de ivaretar hensynet til naturmangfold og økosystemtjenester i sin virksomhet;
  • fjerne, fase ut eller endre miljøskadelige subsidier, i tråd med Aichimål 3, som tilskudd til hogst i bratt terreng, til skogsbilveier og til gjødsling av skog.

Delmål 15.4

33 prosent av norske fjellområder er vernet. Samtidig er naturmangfoldet i norske fjellområder truet av både klimaendringer, utbygging i grenseområder, fragmentering av leveområder og nåværende og tidligere jakt. Nasjonalparker i fjellet, der hensyn til naturverdier skal være ett av hovedformålene med vernet, mangler i flere tilfeller viktige arter slik som jerv. Jerv er i dag vårt eneste større rovdyr som lever i fjellområder, og den er i tillegg en ansvarsart, med minst 25 prosent av bestanden i Norge. Intakte høyfjellsøkosystemer inneholder i utgangspunktet både villrein, jerv og fjellrev. Jerven er tilpasset en sameksistens med villrein, og fjellreven vil i tillegg kunne dra nytte av jervens tilstedeværelse.  

Norge bør  

  • ha en solid og kunnskapsbasert forvaltning av arter i fjellnaturen;
  • etablere miljøkvalitetsnormer for jaktbare arter i fjellet;
  • utarbeide en oversikt over tilstanden i våre fjelløkosystemer med fokus på vernede områder;
  • se på i hvilke verneområder i fjellet det kan være hensiktsmessig å tillate jerv å reetablere seg.

Delmål 15.5

Da naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009 ble det etablert nye verktøy for å bidra til å stoppe tapet av artsmangfold, deriblant prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Slike arter og naturtyper skulle ha særskilt beskyttelse og egen forvaltningsplan. Når det gjaldt omfanget ble det blant annet anbefalt å ha 400 prioriterte arter. I dag har vi bare 13 prioriterte arter. For en av disse, svarthalespove, er kun den nordlige underarten prioritert, mens den sørlige underarten, tross større behov for hensyn, ikke har samme beskyttelse, En stor rekke arter har behov for sterkere beskyttelse, og dette arbeidet må derfor intensiveres, i tråd med Stortingets innstilling til naturmangfoldmeldingen fra 2016.  

Norge bør

  • lage en opptrappingsplan for å øke antall prioriterte arter og utvalgte naturtyper i Norge;
  • videreutvikle ordningen med Utvalgte kulturlandskap for å sikre de trua artene i jordbrukets tradisjonelle kulturlandskap, med sikte på at ordninga skal omfatte 100 områder innen 2025;
  • sikre at norske utenlandsinvesteringer, handels- og importpolitikk og offentlige innkjøp ikke bidrar til ødeleggelse av sårbare økosystemer og naturområder, eller øker presset på naturmangfoldet utenfor Norges landegrenser. 

Delmål 15.6

Norge bør  

  • fortsette arbeidet for å oppnå Den internasjonale plantetraktatens mål. Norge bør øke støtten til in-situ tiltak for bevaring og utvikling av sortsmangfoldet. Norge bør være en internasjonal pådriver for langsiktig og forutsigbar finansiering av traktatens godefordelingsfond, og fremme den norske modellen for bidrag fra såfrøindustrien. Norge bør også innrette støtten til Global Crop Diversity Trust slik at arbeidet i større grad kommer til å styrke lokal matproduksjon og kommer småbønder til gode, samt at det styrker koblingen mellom lokale frøsystemer, ex-situ bevaring i nasjonale og internasjonale genbanker.
  • øke sin økonomiske støtte til offentlig planteforedling med spesiell fokus på deltakende planteforedling internasjonalt gjennom CGIAR-systemet;
  • promotere aktivt gjennomføring av Cartagena-protokollen om biosikkerhet for å beskytte biologisk mangfold mot trusler som oppstår ved bruk av GMO.

Delmål 15.7

Det foregår ulovlig jakt i Norge, og store rovdyr er spesielt utsatte for dette. For ulv er krypskyting den største trusselen ved siden av innavl, og ulovlig jakt kan utgjøre kanskje opptil halvparten av dødeligheten. I tillegg er både gaupe og brunbjørn utsatt for ulovlig jakt, og fugler, spesielt i fjellet, kan være utsatt for plyndring av reir til samlerformål. Nordmenn reiser i tillegg mye, og kan slik bli eksponert for gjenstander som helt eller delvis stammer fra truede arter.  

Norge bør 

  •   gi Økokrim økt kapasitet til å avdekke og bekjempe alvorlig miljøkriminalitet i Norge, spesielt når det gjelder truede arter;
  • styrke den internasjonale innsatsen for bekjempelse av natur- og miljøkriminalitet. Arbeidet må både handle om å forebygge miljøkriminalitet gjennom lokal forvaltning av naturressursene, prioritering av bekjempelse av miljøkriminalitet fra myndighetene sin side, og svekke etterspørsel og stanse ulovlig handel med truede arter.
  • styrke sitt informasjonsarbeid rettet mot nordmenn knyttet til handel med truede arter (CITES).

Delmål 15.8

Fremmede arter er et økende problem i Norge, og det kommer stadig inn flere arter på grunn av økt trafikk og økt handel over landegrensene. På tross av at forskrift om fremmede organismer har trådt i kraft, mangler myndigheter på alle nivåer virkemidler og ikke minst økonomiske midler for å fjerne fremmede arter.  

Norge bør  

  • øke bevilgningene til å fjerne fremmede, skadelige arter fra verneområder, øke listen av forbudsarter og iverksette tiltaksplaner for fjerning av fremmede arter;
  • styrke sitt informasjonsarbeid rettet mot nordmenn knyttet til omsetning og import av fremmede arter, som informasjon om hvilke arter som er spesielt problematiske;
  • utrede konsekvensene av handel med tømmer, hageprodukter og andre produkter på tvers av nasjonale grenser.

Delmål 15.9

Det er gjennomgående behov for mer kunnskap om naturmangfold for å styrke forvaltningen, slik at den bidrar til å nå delmålene under mål 15 på en effektiv måte. I bunnen trengs det økologiske grunnkartet, en landsdekkende kartlegging av naturtyper. I tillegg er det nødvendig å beskrive dagens tilstand til hovedøkosystemene, hvilken tilstand de bør ha, og hvilke tiltak som er nødvendige for å oppnå dette. Internasjonalt bør Norge bidra til et kunnskapsløft for natur i samarbeid med FNs naturpanel (IPBES) og den globale infrastrukturen for åpen deling av verdinøytrale data om naturmangfold, GBIF (Global Biodiversity Information Facility).  

Norge bør  

  • ferdigstille et økologisk grunnkart for Norge med naturtyper, arter og landskapstyper innen utgangen av 2025;
  • sette ned et offentlig utvalg for å utrede hvordan en statlig natur- og miljøklagenemnd, i tråd med Århuskonvensjonen, kan organiseres;
  • sikre at hensynet til bærekraftig forvaltning av landbaserte økosystemer integreres i relevant utviklingspolitikk og bistandstrategier.

Delmål 15.a

Norge bør  

  • opprette et bistandsprogram for et internasjonalt kunnskapsløft for natur. Programmet må bidra til at utviklingsland kan nå FNs bærekraftsmål og naturmangfoldmålene fra Aichi, og må koordineres med arbeidet i det internasjonale Naturpanelet (IPBES) og GBIF (Global Biodiversity Information Facility).
  • øke bistanden til tiltak for opprettholdelse av økosystemtjenester og for bærekraftig forvaltning av skog, jord og ferskvann;
  • støtte opp om programmer og initiativ som fremmer småskalaproduksjon og kapasitetsbygging av småskalaprodusenter, samt utvikling av lokale og regionale markeder for fisk og sjømat også fra ferskvann på en bærekraftig måte, samtidig som de biodiversiteten bevares og beskyttes;
  • gjøre de frivillige retningslinjene for jord, fiskeri i ferskvann og skoger (Voluntary guidelines for land, fisheries and forests) og prinsippene for ansvarlige investeringer i landbruket (Principles for Responsible Investment in Agriculture), utviklet av FNs komite for matvaresikkerhet, førende for norske investeringer i fiskeri- og akvakultursektoren;
  • prioritere støtte til forskning som fokuserer på forbedret fiskefôr, genetiske egenskaper som kan bidra til matsikkerhet og ernæring, utvikling av mer bærekraftig akvakultur, og utvikling av hele verdikjeden i utviklingsland;
  • sørge for at retningslinjer, prosedyrer og regelverk for Norges internasjonale handel og produksjon innen fiskeri og akvakultur sikrer lokalbefolkningers rett til mat og god ernæring.

Delmål 15.b

Norge bør   

  • øke satsingen på det norske klima- og skoginitiativet, og derigjennom styrke bevaringen av regnskog og bidra til bærekraftig forvaltning av skog i utviklingsland;
  • styrke arbeidet med sikringsmekanismer for hvordan lokalbefolkningens og urfolks rettigheter skal ivaretas i alle avtaler under det norske klima- og skoginitiativet.

Delmål 15c

Norge bør

  • øke bevilgningen til bekjempelse av naturkriminalitet gjennom internasjonale organisasjoner for å bygge opp kompetanse og styrke den norske stemmen i kampen mot ulovlig handel med plante og dyrearter.