Sammen med Arendalukas UNG, Verdens Beste Nyheter, SAIH, Spire og Changemaker arrangerte Forum en prat med unge, inspirerende mennesker som på ulike måter engasjerer seg og jobber for en bedre verden.

Krig, terror, naturkatastrofer. Hver dag bombarderes vi med nyheter om hvor dårlig det står til i verden og mange unge har mistet troen på fremtiden. Hele 37 prosent av de spurte tror verden er et dårligere sted i 2027.  Hvorfor ser vi ikke alle de positive tingene som skjer, og hva kan vi gjøre, spurte Nassima Dzair som ledet debatten.  

- Vi blir fora med negative nyheter i mediene. Det er det eneste som når frem i mediebildet. Hvis man ikke søker gode nyheter selv kan man ende i en dam av negativitet. Man må oppsøke gode nyheter for å se at ting faktisk er i endring. Det er for eksempel mye større sjanse for å bli påkjørt av bil enn å bli rammet av terror, men vi er mye reddere for terror fordi vi leser om det hele tiden, sa Philip Rynning Coker, leder for Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom.  

- Jeg tror menneskene naturlig har fokus på negativitet. Hvis du får høre ni positive og én negativ ting, er det den ene negative tingen du henger deg opp i. De ni positive er glemt med en gang.  Det er den ene tingen man husker. Derfor må man være ekstra påpasselig og prøve å tenk positivt, sa samfunnsdebattant og skribent Sumaya Jirde Ali.

Hva engasjerer dere? Ville Nassima Dzair vite (heretter ND, hennes spørsmål i kursiv) - Jeg blir veldig engasjert av urett. Av urettferdighet. Rasisme, diskriminering, kjønnsdiskriminering – det kan være hva som helst egentlig –  men da føler jeg at noen må si fra. Vi kan ikke være passive i møte med urett. Derfor tar jeg opp pennen og skriver. Og prøver å engasjere andre. Det er viktig at vi sier fra, sa Sumaya Jirde Ali.    

Carl Martin Eggesbø ("Skam"-Eskild): -Hva engasjerer meg: urett – at folk ikke har det like bra som meg. Vi blir komfortable i vår ramme. Bør bruke vår privilegerte situasjon til å engasjere seg i spørsmål som handler om andre. Miljø og identitet, blant annet – jeg liker hverdagsengasjement. Hva kan vi små gjøre ? Det kan føles vanskelig hva man selv kan gjøre. (..)  Jeg blir veldig engasjert og imponert av hva folk gjør i sosiale medier – tørr å være seg selv og sprer til sine følgere – at alle gjør det de kan og er et forbilde. Det er viktig, sier.  

ND: Og når ble du engasjert – hvilken opplevelse trigget deg?

- For meg var det en tur til California som åpnet øynene mine. Jeg hadde sett fattigdom før, i Afrika, men da jeg så hvite menn i 50-årene i USA som gikk rundt i søppelkassene og så etter noe å spise gikk det et lys opp for meg. Vi MÅ få til noen strukturendringer. Systemene må endres. Og da begynte jeg å engasjere meg, forteller Philip Rynning Coker.  

For Sumaya Jirde Ali var det en tur til London som gjorde at hun fikk øynene opp.  – Jeg hadde vært i London mange ganger, men denne ene turen ble jeg plutselig bevisst at jeg så mennesker som meg ”over alt”. På store reklameplakater på flyplassen, på plakater på t-banen, i reklamer og blader. Da følte meg sett og lagt merke til på ny måte. Da jeg kom tilbake til Norge og bygda mi tenkte jeg mer og mer på dette, og jeg tenkte også at hvis jeg ikke føler meg sett av samfunnet jeg hører hjemme i gjelder det sikkert ikke bare meg. Og samfunnet, og menneskene, kan heller ikke vite om mine erfaringer og behov hvis ikke jeg sier fra. Så da begynte jeg å skrive.    

For Skam-kjendis Carl Martin Eggesbø var det filmen ”The day after tomorrow” som gjorde det. En katastrofefilm om at verden skal gå under gjorde at jeg drømte mye rart og ikke fikk sove. Etter det ble jeg veldig opptatt av miljø og at jorda går under. Etter hvert har jeg lest mer, og blitt mer optimistisk med tanke på fremtiden. Jeg har stort engasjement for klimaendringer men også hvordan kulturen kan bidra og hva som er f.eks tv-seriers rolle. Også i forhold til representasjon, for eksempel homofil.  Ser jeg meg selv på tv? Føler jeg at jeg finnes? Det er derfor sesong tre ble så viktig og stort - fordi det forteller en historie som trengtes å bli fortalt. Viktige store spørsmål er ofte portrettert bedre i kunsten, men det er jo tv man ser på hver dag så jeg mener det er viktig at vi gjør noe der.  

For Nancy Herz (Byaksjonskoordinator for TV-Aksjonen i Oslo) begynte engasjementet tidlig.  – Jeg lå våken om nettene allerede da jeg var rundt 11-13 år og tenkte på hvordan alle barn i verden kunne få gå på skole, få nok mat og så videre. Så var vi på klassetur til Oslo en gang og da møtte jeg en Amnesty aktivist på gata. Jeg ble helt ””frelst” og begynte å engasjere meg i frivillighet, Amnesty og  TV-aksjonen. Det er fint å bidra med noe konstruktivt.  Alt engasjement bidrar til at vi pusher verden i riktig retning. 

ND: Så, hva er deres råd til ungdommen?

Sumaya Jirde Ali: bry dere! Prøv å sette deg inn i andres situasjon. Hvordan kan de være så lite privilegert og du kan være så privilegert? Snakk med folk og ikke på vegne av folk – og gjør noe. Lite eller stort.    

Nancy Herz : Bli sint og forbanna. Bli med, og finn den saken som gjør at du våkner om morgenen og tenker fy faen – jeg skal være med å endre dette. Alt engasjement nytter for det får folk til å tenke seg om.  

Carl Martin Eggesbø: Selv om noe går tilbake, så går mange ting fremover. Ikke vær passiv!  

ND;  

 - Så oppsummert tenker dere: søk kunnskap, føl – tillat deg selv å føle og få det ut, ta valg i hverdagen, engasjer deg! Vi er 1, 8 milliarder unge mennesker i verden og hvis alle hadde gjort noe sammen så kunne vi jo fått det til! Hvis vi først skal snakke om norske verdier er dugnad en av de som er veldig bra – og får å nå Bærekraftsmålene trenger vi en gigantisk dugnad. Tenk på deg selv og oss unge som endringsagenter – sammen kan vi forandre fremtiden!