God utdanning

Bærekraftsmål  4 er ambisiøst fordi det utfordrer oss på at barna ikke bare skal skolen, men skal få en kvalitetsutdanning de faktisk lærer av. Prinsippet om at alle skal med gjør også at myndigheter må nå de "høythengende fruktene" - de ekskluderte og marginaliserte som fortsatt står utenfor skolen. Foto: FN/Farran

God utdanning

Mål 4 skal sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. Hele 130 millioner barn har gått på skole i fire år uten å tilegne seg grunnleggende lese- og matte ferdigheter.

Verden er i en læringskrise. Selv om antall barn som ikke går på skole har blitt halvert siden 1990, er det fremdeles mange som ikke lærer noe mens de er på skolen. Hele 130 millioner barn – eller én av fire barneskoleelever – har fullført fire års skolegang uten å lære å lese, skrive og regne.[1] Og fremdeles står 263 millioner barn og unge helt utenfor skolen.[2] Fattigdom, funksjonsnedsettelser, krig og konflikt er viktige årsaker til at barn og unge ikke går på skole. Hvis trenden i finansiering av global utdanning fortsetter, kommer vi i mål med bærekraftsmål 4 hele 50 år for sent. Utdanning er ikke bare en menneskerett og en døråpner til bedre helse, samfunnsdeltakelse og en verdig jobb. Utdanning legger også grunnlaget for oppfyllelse av mange av de andre menneskerettighetene såvel som bærekraftsmålene.  

Bærekraftsmål fire er ambisiøst og det utfordrer oss særlig på to punkter: 1) Fra Tusenårsmålenes ambisjon om å sikre at alle barn skrives inn på skolen, lover bærekraftsmål 4 at alle skal lære av utdanningen. 2) Ingen skal falle utenfor. Mål 4 lover gratis inkluderende utdanning til alle.  

Utdanning er en hovedprioritet i norsk utviklingspolitikk, og Norge har tatt på seg en lederrolle for global utdanning. Regjeringen har særlig bidratt til at utdanning anerkjennes som en viktig investering også i krise- og konfliktsituasjoner, og gitt et løft til global finansiering av utdanning. Regjeringen har i løpet av regjeringsperioden doblet den delen av bistandsbudsjettet som øremerkes utdanning. Regjeringen befestet denne rollen i sin rapportering til høynivåforumet i 2016.  

Norsk innsats for global utdanning kan likevel bedre reflektere målene om læring og inkludering. Vi frykter at et sterkt fokus på å måle lese-, skrive-, og regneferdigheter går på bekostning av utdanningens bredere mandat, og fører til en nedprioritering av viktige områder som læringsmiljø, kritisk tenking og praktiske ferdigheter (delmål 4.7.) Vi savner også en bedre vurdering av hvordan utdanningssatsingen helt konkret kan brukes til å oppfylle de aller mest marginalisertes rett til utdanning, i tråd med løftet om at ingen skal etterlates i fattigdom (leaving no-one behind). For å oppfylle dette løftet er det helt nødvendig å sette de mest marginaliserte jentene og guttene i sentrum for all utdanningsbistand.  

Norges rapportering på mål 4

  Norge framhevet innsatsen for global utdanning som en prioritet i norsk utviklingspolitikk og trakk fram hovedtiltakene i sin rapportering til FNs høynivåforum for bærekraftig utvikling. Rapporteringen på Tusenårsmålene og status for måloppnåelse 2016 i statsbudsjettet gir ingen oppdatering på norsk innsats. Ellers i statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet rapporterer Regjeringen i liten grad direkte på mål 4, selv om mål 4 nevnes som forklaring på flere tiltak, særlig knyttet til Regjeringens internasjonale påvirkningsarbeid for mer finansiering til utdanning.

[1] UNESCO 2014. ‘Teaching and Learning – achieving quality for all’ i Education for All Global Monitoring Report 2013/4.

[2] UNESCO 2016. Policy Paper 27/ Fact Sheet 37: Leaving no one behind: How far on the way to universal primary and secondary education?