God helse

Verden trenger veldig mange flere helsearbeidere i årene som kommer. FN-foto: Francine Egberts

God helse

Vi lever lenger og med mindre sykdom. Langt færre barn dør, og flere mødre overlever fødsler. Utviklingsland har hatt den største framgangen. Likevel gjenstår fortsatt store globale helseutfordringer som krever målrettet innsats.

Bærekraftsmål nr. 3 om å 'sikre god helse og livskvalitet for alle' er et bredere og mer ambisiøst mål enn tusenårsmålenes fokus på barne- og mødredødelighet og smittsomme sykdommer. Dette understreker behovet for å tenke helhetlig, og et mål for helsebistand må være å sette myndigheter i stand til å forebygge og behandle sykdom, uavhengig av diagnose. Man må også utligne de store helseforskjellene mellom befolkningsgrupper, både mellom og internt i land. Universell helsedekning, tilgang på helsearbeidere og medisiner, satsing på forebyggende helsearbeid og styrking av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) er nødvendig for å nå dette målet.  

Gitt at cirka en milliard mennesker ikke har tilgang til grunnleggende helsetjenester, må bistand rettet mot å sikre universell helsedekning prioriteres. Norge må bli en tydeligere stemme internasjonalt til støtte for universell helsedekning som prinsipp og som praksis. En forutsetning for kvalitetsbasert universell helsedekning er å ha gode nasjonale helsesystemer på plass i alle land. Primærhelsetjenester må tilbys kostnadsfritt til de som ikke kan betale, og man må sikre gode arbeidsforhold som gjør at helsearbeidere blir værende i eget land. Verden trenger 40 millioner nye helsearbeidere innen 2030[1] og bistanden må brukes til å sikre investeringer i utdanning av helsearbeidere. Høye priser og mangel på forskning fører til redusert tilgang på medisiner i verden. Hver dag dør rundt 30 000 barn av sykdommer som enkelt kunne vært behandlet dersom de hadde hatt tilgang på nødvendige medisiner. I flere utviklingsland er andelen som har tilgang til nødvendige medisiner under 35 prosent[2].  

Sosiale og psykiske problemer forekommer oftere blant barn og unge på flukt enn det vi finner blant barn og unge i resten av befolkningen. Enslige mindreårige asylsøkere som har fått midlertidig oppholdstillatelse er en spesielt sårbar gruppe som får for dårlig oppfølging innen psykisk helse. I 2015 kom det over 5000 enslige asylbarn til Norge. De siste års innstramminger i asylpolitikken rammer disse spesielt hardt, og mange frykter retur. Bruk av midlertidig oppholdstillatelse forverrer barns mentale helse.

Ikke-smittsomme sykdommer (Non-Communicable Diseases – NCD-er) er årsak til 2/3 av alle dødsfall globalt[3]. Over 40 prosent av dødsfallene skjer unaturlig tidlig, og rammer mange i arbeidsfør alder. Det er et globalt problem, men særlig et problem for utviklingsland: Verdens helseorganisasjon (WHO) estimerer at 82 prosent av for tidlige dødsfall skjedde i utviklingsland i 2012. Forebygging er spesielt viktig fordi NCD-er ofte er kroniske i sitt sykdomsforløp, og fordi behandling ofte ikke er tilgjengelig eller er svært kostnadskrevende.  

Smittsomme sykdommer, som blant annet hiv og tuberkulose, rammer også kvinner og menn i arbeidsfør og reproduktiv alder. De to sykdommene forsterker hverandre gjensidig og blant registrerte tuberkulosetilfeller i Afrika testet 81 prosent positivt for hiv[4]. Av de over 10 millioner som blir syke av tuberkulose hvert år, har bare rundt 60 prosent tilgang til diagnose og behandling. Utvikling av resistens mot antibiotika er et stort problem i behandling av tuberkulose- og hiv-pasienter i utviklingsland.  

Resistens mot antibiotika er et økende problem innen helsesektoren generelt og er i stor grad et globalt problem, også i land med velutviklede helsesystemer. Utfordringen med å få kontroll med antibiotikaresistensen globalt har blitt sammenliknet med klimautfordringene; det er behov for en koordinert, global innsats. Dersom vi ikke lykkes risikerer vi at store medisinsk framskritt reverseres.[5] Det er ikke nok å utvikle nye antibiotika, overforbruk må begrenses og feilbruk må forebygges ved at kunnskap om hvordan antibiotika fungerer når flere. Her har et godt helsesystem med en dekkende primærhelsetjeneste en viktig rolle.  

Smittsomme- og ikke-smittsomme sykdommer er ikke bare individuelle helseproblemer, men også til hinder for utvikling og økonomisk vekst. Det rammer særlig den mest arbeidsføre delen av befolkningen, og manglende behandling eller feilbehandling har ringvirkninger for hele befolkninger, lokalt og globalt.  

WHO har estimert at det hver dag dør rundt 830 kvinner av svangerskapsrelaterte årsaker som kunne vært unngått. 99 prosent av alle svangerskapsrelaterte dødsfall skjer i utviklingsland. Hvert år gjennomføres rundt 22 millioner utrygge aborter, årsak til 13 prosent av all svangerskapsrelatert dødelighet i følge estimater fra WHO. Tilgang på prevensjonsmidler for unge og voksne kvinner er en viktig forutsetning for å unngå tidlig graviditet, bidra til at jenter fullfører utdanningen, og unngå utrygge og ulovlige aborter. 10 til 15 prosent opplever svangerskaps-/fødselsdepresjon, med påfølgende konsekvenser for familien og barnet.

Norges rapportering på mål 3

I Nasjonalbudsjettet for 2017 står det lite om mål 3, bare at folkehelsa i Norge er god, at helsevesenet er godt, og at helse er en prioritet i norsk bistand. I Statsbudsjettet for 2017 ble global helse omtalt under kap.post 169.70, og det ble foreslått bevilget i overkant av tre milliarder kroner til dette formålet, det samme som i saldert budsjett 2016. Det framgår at man prioriterer å bekjempe dødelighet blant kvinner, barn og ungdom, stoppe spredning av hiv/aids, tuberkulose, malaria og andre smittsomme sykdommer, og styrke helsesystemene i utviklingsland. Det satses også på forskning, innovasjon og produktutvikling.  

Statusrapporten for bærekraftsmål 3 i Utenriksdepartementets budsjettproposisjon fokuserer kun på Norges investeringer i globale offentlig-private partnerskap, og på barne- og mødredødelighet. I Helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag for 2017 framgår det at deres nasjonale innsats fokuserer på delmålene 3.3, 3.4, 3.5 og 3.9. Norges rapport til høynivåforumet i 2016 bygger opp under dette, der første del fokuserer på nasjonal oppfølging av de fire nevnte delmålene, og andre del fokuserer på den internasjonale innsatsen mot smittsomme sykdommer og barne- og mødrehelse.  

Rapporteringen er fokusert på noen få utvalgte tema innenfor bærekraftsmål 3, i stedet for å dekke bredden av nødvendig innsats for å sikre god helse til alle. Det er beklagelig at forebyggingsperspektivet mangler i rapporteringen på alle delmål: I og med at ikke-smittsomme sykdommer er årsak til 2/3 av alle dødsfall globalt, ville det være naturlig at dette prioriteres i en samstemt utviklingspolitikk. Disse temaene bør derfor bli bedre dekket i framtidige rapporteringer, både nasjonalt og internasjonalt.

[1] Leger uten grenser 2016. Lives on the edge: time to align medical research and development with people's health.

[2] WHO 2010. Continuity and Change, Implementing the third WHO Medicines Strategy.

[3] WHO 2014. Global Status Report on NCD.

[4] WHO 2016. Global Tuberculosis report 2016.

[5] WHO 2015. Global action plan on antimicrobal resistance.

Denne teksten er hentet fra rapporten 17 mål, en fremtid (2017)