Fredlige og inkluderende samfunn

Det blir stadig færre kriger og væpnede konflikter i verden, men tallet på ofre øker. Foto: Martine Perret (FN) 

Fredlige og inkluderende samfunn

På minutter kan en kule eller bombe rive ned det som tar år å bygge opp. Væpnet vold, uansvarlig våpenhandel og overdrevet militærforbruk undergraver innsatsen for bærekraftsmålene.

Vold, krig, terror, urett, marginalisering, ydmykelser og maktmisbruk ødelegger samfunn, hindrer bærekraftig utvikling og driver millioner av mennesker på flukt. Rekordmange mennesker har flyktet fra hjemmene sine, og antallet flyktninger i verden er nå det høyeste siden andre verdenskrig. I Amnestys årsrapport 2016–17 dokumenteres det hvordan 36 land brøt folkeretten ved ulovlig å sende flyktninger tilbake til land der deres rettigheter er i fare.[1]  

Flyktningsituasjonen har ført til at enkelte land har måttet påta seg et urettferdig stort ansvar, deriblant Jordan, Tyrkia, Pakistan, Libanon, Iran og flere afrikanske land. Innstrammingen i den norske Utlendingsloven og regjeringens uttalte mål om å ha 'Europas strengeste flyktningpolitikk’ bekymrer norske organisasjoner. Endringene representerer en tydelig tilbakegang i Norges tilnærming til internasjonal beskyttelse. Den nye Utlendingsloven krever blant annet bevis på 12 måneders økonomisk selvforsørgelse før innvilgelse av permanent oppholdstillatelse kan gis. Det åpnes også for at flyktninger kan avvises ved Norges grenser i spesielle tilfeller ved større ankomster. Opp til 84 barn i familier som har fått avslag på asylsøknaden sin ble anholdt på Trandum i påvente av retur. I desember ble 40 unge afghanere returnert til Afghanistan som et ledd i regjeringens instruks om å returnere asylsøkere til Afghanistan, på tross av at flere instanser var bekymret for at guttene var under 18 år. Flere pekte på usikkerhet rundt alderstestingen.  

Kvinner og menn har ulike erfaringer og behov under og etter konflikter. Dette må legges til grunn i humanitært arbeid, fredsforhandlinger og fredsprosesser, særlig der Norge er direkte engasjert. Kvinners deltakelse i forhandlingsdelegasjoner og deltakelse fra det sivile samfunn er en viktig del av gjennomføringen av FNs resolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet. Studier viser at de fredsavtalene som har adressert kvinners behov og inkludert berørte kvinner, er de mest bærekraftige.  

Forebygging og bekjempelse av kjønnsbasert og seksualisert vold må være en del av fredsprosessene og rettighetene til ofrene for slik vold må ivaretas, blant annet ved at det ikke tillates straffefrihet for seksualisert vold.  

Skremselspropaganda er blitt en farlig kraft i internasjonal politikk, og rammer ikke minst sårbare mennesker som flykter fra krig og terror. Globalt bidrar politikeres retorikk til splittelse, hat og frykt. Å verne om menneskeverdet og styrke internasjonalt samarbeid er nødvendig.  

Fredsavtalen i Colombia, etter et halvt århundres blodig borgerkrig, var et lyspunkt i 2016. Norges erfaring med fredsbygging, fredsmegling, konfliktløsning, forsoning og inkludering av kvinner og minoriteter i fredsarbeid bør prioriteres framover, også når Norge nå er medlem av FNs fredsbyggingskommisjon i 2017–18.  

Verden over blir folk fengslet og dømt etter urettferdige rettssaker, av politisk styrte domstoler. Et rettferdig rettssystem som bygger på legalitet, maktfordeling og rettssikkerhet verner innbyggerne mot vilkårlig behandling av myndighetene, og gir beskyttelse mot overgrep og vold. Det er en forutsetning for å kunne virkeliggjøre menneskerettighetene.  

Svake institusjoner, og mangel på finansiell åpenhet hos multinasjonale selskaper, myndigheter, og i skatteparadiser gjør det mange steder vanskelig å bekjempe kriminalitet, korrupsjon og skatteunndragelser som tapper rike og fattige land for milliarder som kunne finansiert velferdstjenester som helse, utdanning, vann og infrastruktur. Kapitalflukt, korrupsjon og vanstyre rammer de fattigste hardest og fører til økte forskjeller og maktkonsentrasjon når politiske, økonomiske, militære og kriminelle eliter smelter sammen.  

Tilsvarende har tillit, trygghet og bærekraftig utvikling langt bedre kår i fredelige, rettferdige, åpne og inkluderende samfunn med velfungerende institusjoner, respekt for menneskerettighetene, rom for kritiske røster og tilgang til informasjon. Det siste tiåret har demokratier blitt utsatt for store utfordringer globalt, og vi ser en stadig sterkere innskrenking av rommet for sivilsamfunnet i mange land, også demokratier. Kampen for å sikre sivilsamfunnets rett og mulighet til å fungere som et korrektiv til de styrende eliter blir derfor en av de viktigste demokrati-kampene fram mot 2030.  

De senere årene har vi sett at retten og muligheten til organisering er truet i svært mange land. Uten en aktiv deltakelse fra befolkningen får vi hverken fredelige, inkluderende eller demokratiske samfunn.  

FNs sikkerhetsråd vedtok i 2015, resolusjon nummer 2250 om Ungdom, fred og sikkerhet. Med denne resolusjonen sendte sikkerhetsrådet et klart signal om at ungdom må inkluderes i fredsskapende og fredsbyggende arbeid. Ungdom er både særlig sårbare i krig og konflikt, og innehar et stort potensiale for å skape og sikre freden. Ungdom jobber framtidsrettet og har nye vinklinger på det som kan være gamle konfliktlinjer. Ungdoms eierskap kan bidra til å forankre freden på lang sikt. Ungdomsmedvirkning er et bærende prinsipp i resolusjonen som anerkjenner ungdoms rolle i frontlinja for fredsbygging og konfliktløsing.  

I arbeidet med sikkerhetsrådets resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet har nasjonale handlingsplaner vært sentrale i gjennomføringen. I 2016 hadde 63 land vedtatt en nasjonal handlingsplan med utgangspunkt i 1325. Resolusjon 2250 kan spille en tilsvarende rolle for anerkjennelsen av ungdom som en sentral fredsaktør.  

Væpnet vold, overproduksjon av våpen, uansvarlig våpenhandel og overdrevet militært forbruk undergraver innsatsen for bærekraftsmålene. Mange land bruker enorme summer på militær opprustning. Våpnene som er produsert, forsvinner ikke, men reiser fra konflikt til konflikt og til kriminelle miljøer. Dette skjer samtidig som folks basisbehov ikke blir møtt. Den nye generalsekretæren i FN, Antonio Guterres, vektlegger nedrustning og forebygging av krig meget tungt og oppfordrer medlemslandene til å arbeide nært med sivilsamfunnsorganisasjoner på dette felt.  

Atomvåpen truer livet på jorda. Mens atomvåpenlandene har startet en modernisering av både sine våpen og våpentransportsystemer, vil FN i mars 2017 starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen, hvor cirka 130 land i utgangspunktet deltar.  

Med ny teknologi som droner og helautonome våpen-drapsroboter oppstår nye trusler. Det betyr også at nye folkerettslige dilemmaer oppstår. Fremdeles er håndvåpen de fattiges masseødeleggelsesvåpen. Satsing på inkluderende fredsbygging med kvinners reelle deltakelse, menneskerettigheter, forebygging og bedre våpenkontroll er avgjørende for utvikling. Å nå mål 16 er viktig for å nå de andre målene – og for i det hele tatt å kunne vurdere om målene nås.  

Gode beskyttelsesstrukturer, både for å støtte familier og sikre omsorg for alle barn, for eksempel i form av barnevern og barnevennlige rettssystemer, er vesentlig for at alle barns rett til beskyttelse skal innfris. Skal vi styrke barns rettigheter trengs et hjelpeapparat med omsorgspersoner som er barnefaglig utdannet. Det er en plikt for ethvert land å ha oversikt over antall barn i landet og i særlig grad barn som lever uten omsorg. Alle land må implementere FNs retningslinjer for alternativ omsorg. Institusjoner og tiltak for barn uten foreldre eller annen tilsvarende omsorg kan bli arenaer for korrupsjon, maktmisbruk og overgrep. Dette er viktig kunnskap, når FNs medlemsstater skal bedre sine tjenester for sårbare barn. Det er nødvendig at institusjoner og samfunnsstrukturer som skal beskytte barn, oppfyller de samme krav til godt styresett og nulltoleranse for korrupsjon som andre institusjoner i samfunnet.  

[1] Amnesty International Annual Report 2016–2017. https://www.amnesty.org/en/lat...