Fredeligere nytt år

Fredeligere nytt år

2016 var preget av krig, terror og uansvarlig våpenhandel, men også lysglimt. Se hva ForUM fikk til i 2016, og hvordan vi i 2017 vil bidra til å styrke kontrollen med - og åpenheten om - våpenhandelen.

Global våpenhandel er fragmentert og preget av hemmelighold, korrupsjon og stormaktsinteresser. Dette bidrar til store lidelser. I disse urolige tider er våpenkontroll viktigere enn noensinne, men også vanskelig.

Sammen med den globale sivilsamfunnskoalisjonen Control Arms – der ForUM er aktiv styremedlem siden 2010 – har Norge vært en pådriver for en sterk våpenhandelsavtale, Arms Trade Treaty, og er blant landene som rapporterer offentlig gjennom en årlig stortingsmelding. Samtidig er Norge storeksportør av våpen, ammunisjon og våpendeler, og kritiseres av sivilsamfunn – inkludert ForUM  - og forskere for ikke å drive ansvarlig nok. I 2017 vil ForUM fortsette å drive politisk påvirkningsarbeid gjennom kontakt med beslutningstakere og medier. I 2016 fikk ForUM oppslag blant annet i NRK urix, Aftenposten og flere intervjuer i Dagbladet.

I 2017 vil ForUM jobbe videre for strengere kontroll med – og større åpenhet om – våpenhandelen både nasjonalt og internasjonalt. Nasjonalt jobber vi sammen med medlemmer og andre allierte, internasjonalt sammen med Control Arms, der ForUM også jobber opp mot andre lands delegasjoner og bidrar til at perspektiver fra rammede samfunn i sør høres (se under).  UD, som er desidert største giver til Control Arms-sekretariatet, kuttet imidlertid uten forvarsel hele den økonomiske støtten i 2016. Dette har fått alvorlige konsekvenser for den internasjonale sivilsamfunnskoordineringen av pådriver- og partnerarbeidet for ATT. I tillegg kuttet UD støtten til ILPI, som i likhet med Control Arms har gitt verdifulle bidrag i forbindelse med ATT-forhandlingene.

Vår primære målgruppe er imidlertid norske beslutningstakere - Stortingets utenriks- og forsvarskomite samt Utenriksdepartementet – med følgende mål:

1)      Stanse eksport av militærmateriell til land i krig i Jemen

I det norske eksportkontrollregelverket står det at «Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig». Siden mars 2015 har en Saudi-ledet koalisjon av land gjennom krig – blant annet bombing av sykehus - hjulpet Jemens regjering med å bekjempe Houthi-opprørere. I koalisjonen deltar Saudi-Arabia, Emiratene, Jordan, Kuwait, Qatar og Egypt, som mottok militært utstyr fra Norge i 2015. Som komiteflertallet bemerket i innstillingen til forrige St.m. er koalisjonen anklaget for krigsforbrytelser i Jemen. 

De første rapportene om krigsforbrytelser kom bare dager etter at luftangrepene fra Saudi-koalisjonen startet i slutten av mars 2015. Likevel fortsatte den norske eksporten til koalisjonen. Vi anser dette for å være i strid både med Arms Trade Treaty og det norske regelverket. Norge stanset ikke utførsel av norsk ammunisjon til Emiratene før primo 2016. Dette skjedde etter at det i en FN-rapport fremkom «stor bekymring for den humanitære situasjonen». Eksport av annet militært utstyr synes å ha fortsatt. I 2017 vil vi jobbe videre for at regjeringen:

  • Stanser eksport av alt norsk militærmateriell til landene som kriger i Jemen.
  • Foretar en uavhengig granskning av eksporten for å vurdere regelbrudd og konsekvenser.

2)      Stanse eksport av militærmateriell til undertrykkende land

Ifølge reglene skal ikke militærutstyr eksporteres dersom det er en "åpenbar fare" for at utstyret kan bli brukt til intern undertrykking. Til tross for kritiske Stortingskomitemerknader godkjente regjeringen i 2016 igjen at norsk militærmateriell ble eksportert til undertrykkende regimer, deriblant Saudi-Arabia, som igjen viser at regelverket tolkes for svakt. Det er mange dilemmaer, og alle har rett til selvforsvar. Men voldelig ekstremisme hatt som kjent hatt gode kår i land som fundamentalistiske Saudi-Arabia, beryktet for middelalderske straffemetoder. Tolkningen av regelverket i Norge ser dermed ut til å være at det kun er utstyrets karakter som vurderes ved utstedelse av lisens. Dette er en altfor svak operasjonalisering av regelverket. Norges eksport styrker regimets militære kapasitet, legitimitet og mulighet til å undertrykke egen befolkning. (ForUM fikk avslag på innsynsbegjæring til UD i 2016 knyttet til eksporten til bl.a. Saudi-Arabia.)

Utfallet av Stortingets behandling av St.meld. i novembr 2016 ble at komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at “det er knyttet utfordringer til at norsk forsvarsmateriell ender opp hos autoritære regimer".

Imidlertid er det bare partiene Venstre og Sosialistisk Venstreparti som ønsker tiltak som sikrer at norsk militært materiell ikke bidrar til grove menneskerettighetsbrudd. De kom med dette forslaget til vedtak:

“Stortinget ber regjeringen endre regelverket for eksport av forsvarsmateriell slik at det er i tråd med intensjonen om ikke å tillate salg av strategiske varer til land hvor myndighetene begår alvorlige menneskerettighetsbrudd mot og systematisk undertrykking av egen befolkning.” I 2017 vil derfor ForUM jobbe videre for at regjeringen:

  • Stanser eksport av alt norsk militærmateriell til undertrykkende regimer som Saudi-Arabia.
  • Tolker EU-kriteriet for menneskerettighetssituasjonen i mottakerland strengere enn i dag, og sikre at Norge ikke eksporterer militært utstyr til regimer som er ansvarlige for utstrakte menneskerettighetsbrudd.
  • Gir offentligheten innsyn i vurderingene rundt innvilgelse av og avslag på lisenser

3) Inkludere Arms Trade Treatys forbudsbestemmelser i norsk lov I disse urolige tider er våpenkontroll viktigere enn noensinne. Formålet med Arms Trade Treaty (ATT) er å etablere høyest mulige standarder for eller forbedre regulering av den globale handelen med konvensjonelle våpen, forebygge og stanse «illicit» våpenhandel og hindre at våpen havner på avveie. Dette for å bidra til fred, sikkerhet og stabilitet; redusere lidelser; fremme samarbeid, åpenhet, ansvarlighet og derigjennom bygge tillit mellom statspartene, jf artikkel 1.

Sammen med blant annet den ledende internasjonale sivilsamfunnskoalisjonen Control Arms, der ForUM er styremedlem og som ble Nobelprisnominert som den fremste pådriveren for ATT (og som UD uten forvarsel fjernet hele støtten til i år), har Norge vært en viktig forkjemper for en sterk ATT. 

Nå er det avgjørende at Norge setter høye standarder for implementering. Norge bidrar til åpenhet gjennom Stortingsmelding 36 og annen rapportering. Vi har oppfordret andre land til det samme.

Det norske eksportregelverket består i dag av lov, forskrift og retningslinjer. Lov og forskrift gir bestemmelser for hvilke varer som krever eksportlisens. Som påpekt av komiteen minus Høyre og FrP bl.a i innstillingen - samt Røde Kors og ForUM - inneholder det norske regelverket imidlertid ikke forbud mot eksport av forsvarsmateriell der det er en overveiende risiko for at det vil bli brukt til å fasilitere brudd på menneskerettigheter og humanitær rett, slik ATTs artikkel 6 og 7 har. Det bør det etter vårt syn gjøre for å bidra til økt trygghet og bygge opp under avtalens nevnte formål og bestemmelser. Det er positivt at regjeringen i 2014 inkluderte forbud og føringer som følger av FN-traktatens artikkel 6-7 som del av vurderingskriterier i UDs retningslinjer. Dette er imidlertid ikke nok, i og med at retningslinjene ikke er juridisk forpliktende. Gjennom å inkludere artikkel 6 og 7 i lov/forskrift kan regjeringen sikre at Norge bedre ivaretar sine globale forpliktelser og gjøre det klart når eksport ikke skal tillates. Det vil også være et eksempel til etterfølgelse for andre land.

Stortingsmeldingen inneholder imidlertid ingen begrunnelse for hvorfor ATTs art 6 og 7 ikke er inkludert i lov og forskrift: «Det vurderes som en hensiktsmessig implementering», står det i siste Stortingsmelding.

ForUM fikk i 2016 gjennomslag: Et flertall på Stortinget ønsker å “utrede hvorvidt innholdet i ATT-avtalens artikler 6 og 7 kan innpasses i norsk lov eller forskrift, slik at det får en sterkere juridisk forankring og ikke bare gjenspeiles i departementets egne retningslinjer”.

At ATT implementeres i norsk lov vil styrke vårt eget regelverk, og enda viktigere vil det sende et viktig signal til andre land med dårligere regelverk for våpeneksport.

Vi vil derfor arbeidere videre i 2017 for at regjeringen:

  • Inkluderer Arms Trade Treatys forbudsbestemmelser (art. 6 og 7) i lov og forskrift.
  • Innfører sluttbrukererklæring for all eksport av norsk militærmateriell, også til NATO-land, og styrke kontrollen for å forhindre at det havner på avveie.