Bekjempe klimaendringer

Klimaendringene gir ekstremvær og dårligere tilgang til mat og vann. Paris-avtalen fra 2015 forplikter alle land til å gjøre det de kan for åbegrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Hvis vi handler kan vi unngå de mest alvorlige konsekvensene. FN-foto: Marco Dormino (Mali)

Bekjempe klimaendringer

Klimaendringene truer vårt livsgrunnlag. Verden er på vei mot gjennomsnittlig global temperaturstigning på rundt tre grader, med de dramatiske konsekvenser dette vil medføre.

Norge var blant de første som ratifiserte den globale klimaavtalen fra Paris. Den forplikter alle land til å holde den globale temperaturøkningen 'godt under 2°C og etterstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5°C’. De mangelfulle klimamålene som verdens land har meldt inn til Parisavtalen[1] fører oss imidlertid heller i retning av mer enn tre graders oppvarming, som vil være katastrofalt for mennesker og natur.[2]  

Derfor trenger vi en global klimadugnad, med et raskt skifte til bærekraftig, fossilfri utvikling i alle land, samtidig som vi stanser ødeleggelsen av verdens skoger og andre viktige økosystemer.  

Utviklingsland og mellominntektsland har rett til utvikling, fattigdomsreduksjon og til trygghet fra ekstremvær og andre negative konsekvenser av klimaendring. Derfor må vi bryte sammenhengen mellom økonomisk vekst og utslipp av klimagasser. Hvis verdens fattige land og mellominntektsland også baserer sin utvikling på fossil heller enn fornybar energi, vil det ikke være mulig å nå verken bærekraftsmål 13 eller Parisavtalens mål. Rike land må gå foran og redusere sine klimagassutslipp raskt og kraftig, for å vise at utvikling basert på fornybar energi og energieffektivisering er både gjennomførbart og fordelaktig. Samtidig må de bidra med omfattende pengestøtte og teknologioverføring til utviklingsland.  

I følge Parisavtalen skal alle land revidere sitt klimamål innen 2020. Dette er en anledning til å trappe målet opp til et nivå som samsvarer med Norges rettferdige andel av de globale utslippskuttene som er nødvendige for å begrense global oppvarming til 1,5–2°C. Denne andelen er det mulig å regne ut, slik Kirkens Nødhjelp har gjort sammen med Stockholm Environment Institute og Act Alliance.[3] Siden Norge er et rikt og høyt utviklet land, samt har hatt relativt høye utslipp fra 1990, har Norge både ansvar og kapasitet som langt overgår vår andel av verdens befolkning. I følge hovedscenarioet i rapporten ville Norges rettferdige andel kutt innen 2020 være 300 prosent av nivået i 1990, og 585 prosent innen 2030.  

Ettersom det ikke er mulig for Norge å kutte mer enn 100 prosent nasjonalt, og det i praksis heller ikke er mulig å kutte alle klimagassutslipp, er Norge nødt til å finansiere omfattende utslippskutt i andre land i tillegg til ambisiøse utslippskutt nasjonalt. Hvor mye det kommer til å koste avhenger av prisen på utslippskuttene. Tallene fra Kirkens Nødhjelps rapport gjelder for togradersmålet, men med Parisavtalens mål om å strekke seg etter 1,5°C, sier det seg selv at innsatsen må trappes opp, spesielt gjennom klimafinansiering (se under).  

Norges rapportering på mål 13

I rapporteringen om bærekraftsmålene i Nasjonalbudsjettet skriver regjeringen om mål 13 at

Norge i følge OECD er 'blant de land som har de høyeste avgiftene på fossil energi’, at 'bruk av virkemidler har over tid hatt betydelig effekt på utslipp av klimagasser i Norge’, samt at 'Norge er blant landene som har lavest utslipp av klimagasser per produsert enhet’ (Meld. St. 1 (2016 –2017) Nasjonalbudsjettet 2017, side 154–155.). Regjeringen nevner ikke at de samlede norske klimagassutslippene økte mellom 2014 og 2015, at Norge har blant de høyeste utslippene per person i Europa, og at vi med våre nåværende tiltak er langt fra å nå målet.  

Om klimafinansiering rapporterer regjeringen at Norge siden 2009 har 'bidratt med om lag 17 mrd. kroner til tiltak for å redusere avskoging i utviklingsland' og at 'Regjeringen har besluttet å fortsette dette programmet fram mot 2030.’. Man unngår derimot å si at regjeringen i statsbudsjettet for 2017 kun foreslår en bevilgning på 2,8 milliarder kroner til den internasjonale klima- og skogsatsingen, mens klimaforliket fra 2008 satte et ambisjonsnivået på tre milliarder kroner årlig. Dette målet har ikke regjeringen nådd de siste årene. Bevilgningene til klima- og skogsatsingen er heller aldri blitt inflasjonsjustert, og dette betyr at den reelle innsatsen gradvis reduseres. Prisjustering av klimaforlikets ambisjonsnivå tilsvarer 3,5 milliarder 2016-kroner.

[1]Paris-avtalen (UNFCCC) 2016. http://unfccc.int/files/essent...

[2] FNs klimapanel (IPCC) 2014: Climate Change 2014: Impacts, Adaptation, and Vulnerability. http://www.ipcc.ch/pdf/assessm...

[3] Act Alliance, Kirken Nødhjelp og Stockholm Environment Institute, 2014. Norway’s fair share of an ambitious climate effort. https://www.sei-international....