Bærekraftige byer og bosetninger

Over halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og over 800 millioner bor i slum. Tallet øker så raskt at FN snakker om en eksplosiv vekst de kommende årene, særlig i fattige land. FN-foto: Kibae Park. Bangladesh.

Bærekraftige byer og bosetninger

Over halvparten av verdens befolkning bor nå i urbane områder, en andel som er forventet å øke til fire femdeler innen 2050. Mange byer, særlig i fattige land, opplever eksplosiv vekst og det trengs mer innsats på området.

Byer blir i økende grad egne sosiale, økonomiske og politiske enheter som påvirker, og er avhengig av, sine regionale og globale omland. Urbane perspektiver må derfor integreres i all politikk og kunnskap om urbaniseringens kompleksitet må økes.  

Det meste av urbaniseringen vil foregå i byer i det globale Sør, hvor man også ser en enorm framvekst av slumbebyggelser og uformelle bosettinger. Det forventes fortsatt betydelig vekst i store (mer enn 10 millioner innbyggere) og veldig store byer (mer enn 20 millioner innbyggere). Likevel vil over halvparten av verdens urbane befolkning fortsatt bo i mindre byer og tettsteder med under 500 000 innbyggere. Mange av disse mangler nødvendig fysisk, økonomisk og sosial infrastruktur. Slike byer bør prioriteres med tanke på investeringer, teknologi- og økonomisk utvikling innenfor regionale rammer.  

Dagens byer forbruker mesteparten av jordens ressurser og står for store deler av de globale klimagassutslippene. I utviklingen av en bærekraftig og rettferdig verden har byer derfor en sentral rolle. Spørsmålet om hvordan man ivaretar den økte etterspørselen etter bolig, og samtidig sikrer en sosial, økonomisk og økologisk bærekraftig byutvikling er derfor viktig for å nå mål 11.  

En voksende urban økonomi fører til økt etterspørsel etter matvarer og andre landbruksprodukter. Norsk og internasjonal næringslivsstøtte bør i større grad kartlegge og bistå by-land sammenhenger, slik at migrasjonen til større byer reduseres.  

På Habitat III-konferansen i 2016, avholdt av UN-Habitat (FNs bosettingsprogram), ble the New Urban Agenda (NUA) vedtatt. NUA setter søkelys på dagens og morgendagens utfordringer knyttet til urbane områder og urbanisering, og lister opp de viktigste målene som verdens nasjoner må oppnå for å oppfylle FNs bærekraftsmål. NUA er en ambisiøs plan som trenger å operasjonaliseres lokalt, nasjonalt og internasjonalt. NUA anerkjenner at konflikt- og krigsområder vil trenge mer oppmerksomhet med tanke på gjennomføring, noe som ikke bare er gjeldende for mål 11, men alle 17 målene. Leave no one behind (ingen skal stå utenfor) er en av bærebjelkene i NUA.  

Redusert barnedødelighet, men fortsatt høy fertilitet har ført til en befolkningssituasjon i mange land der flertallet er barn og unge. I Afrika er ca. 40 prosent av befolkningen under 15 år og nesten 70 prosent under 30. Av én milliard slumbeboere i verden er halvparten under 18. I en situasjon med stor og økende arbeidsledighet blir overgangen fra ungdom til voksen vanskelig. Unge kvinner er særlig sårbare. For dem er mange steder arbeidsledigheten dobbelt så stor som for unge menn (særlig i Midtøsten og Nord-Afrika). Ungdom har innebygde muligheter til å fremme positiv utvikling både for seg selv og sine samfunn. Sikkerhetsmessig er dårlig utdannet og arbeidsledig urban ungdom en økende risiko.  

Det er helt nødvendig å sikre en bærekraftig byutvikling som motvirker ulikhet og bygger opp under demokratiske prinsipper. Byer må få større makt og autonomi gjennom desentralisering til å styre markedet, begrense korrupsjon og spekulasjon. Det må tilrettelegges for bedre styresett, større folkelig deltakelse, sosial sammenheng og konfliktforebygging. Byer og regioner kommer til å bli avgjørende om vi skal lykkes med å nå bærekraftsmålene og Paris-avtalen.

Norges rapportering på mål 11:

I nasjonalbudsjettet for 2017 legges det fram at nesten alle som bor i norske byer har tilgang til tilfredsstillende boliger, godt drikkevann, velfungerende avløp, pålitelig energi og offentlig transport. Å møte boligetterspørsel og nødvendigheten av utbygging av infrastruktur som følge av den forventede befolkningsveksten i norske byer rapporteres som en krevende oppgave framover. I tillegg beskrives reduksjon av kødannelse i trafikken og det å bedre luftkvaliteten i byene som krevende oppgaver framover. Luftkvalitet identifiseres også i høynivåforum-rapporten fra 2016 som en utfordring på nasjonalt nivå. Internasjonalt rapporteres det at Norge støtter arbeidet for robuste og bærekraftige byer gjennom en rekke internasjonale utviklingsbanker og organisasjoner.  

Norge deltok på Habitat III-konferansen og forpliktet seg til å etterleve NUA. Vi savner en anerkjennelse av dette ansvaret fra norske myndigheter. Våren 2016 kom det to aktuelle stortingsmeldinger hvor det ville vært relevant å drøfte gjennomføring og oppfølging av NUA; Bærekraftige byer og sterke distrikter, og Felles ansvar for felles fremtid. Imidlertid blir ikke NUA nevnt i det hele tatt. På statsbudsjettet for 2017 ser man heller ikke at det er avsatt midler til dette arbeidet.