Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Kvinner på landsbygda i Senegal selger potet- og mangosyltetøy. FN-foto.

Anstendig arbeid og økonomisk vekst

En av vår tids største utfordringer er å skape nok jobber til de mange ungdommene som står på terskelen til arbeidsmarkedet i de fleste utviklingsland. 200 millioner står uten arbeid, 75 millioner er under 25 år.

Gode jobber og grønn økonomisk vekst

I følge ILO er arbeidsledigheten tre ganger høyere blant ungdom, uavhengig av hva den generelle arbeidsledighetsraten er[1]. Verden trenger 600 millioner nye jobber innen 2030 for at ikke flere skal bli arbeidsledige og for å holde tritt med befolkningsveksten. Samtidig er 780 millioner kvinner og menn i dag i arbeid, der de tjener mindre enn to dollar om dagen.

Den teknologiske utviklingen i form av automatisering vil gjøre en rekke jobber overflødige. Ifølge McKinsey vil halvparten av dagens aktivitet kunne automatiseres innen 2055. Utfordringen vil først komme i mellominntektsland, som så langt har vært i stand til å konkurrere med billig arbeidskraft. Dette vil skape behov for å vurdere nye velferdstjenester som borgerlønn også i rike land. Det vil ikke lenger være like mye å hente ved å koble seg på globale verdikjeder. En beslektet utvikling er at en stadig større del av veksten tilfaller de rike i samfunnet. Formues- og inntektsulikhet har økt kraftig de senere år.

Økonomisk vekst må spille på lag med jordas bærekraft, virke fordelende og gi ringvirkninger i samfunnet. For å skape slik inklusiv vekst, kreves det en helhetlig tilnærming fra myndighetene i den enkelte stat. Det må satses på tilgang til finansielle tjenester for mennesker som lever i fattigdom, og utbygging av infrastruktur og utenlandsinvesteringer. Myndigheter må sikre at utbygging av infrastruktur skjer på en bærekraftig måte og tar hensyn til folks behov. Like viktig er det parallelt å prioritere yrkesrettet utdanning, helse og skattefinansiert velferd. En slik satsing bør rettes inn mot små- og mellomstore bedrifter, der det er størst potensial for å skape mange arbeidsplasser. Bistand bør prioritere lokale og små- og mellomstore bedrifter. Det bør særlig innrettes tiltak for unge for å utfordre den kraftige overrepresentasjonen av ungdom i statistikken og for å skape en politikk som ikke skaper livslange løp utenfor arbeidslivet.  

EUs Ungdomsgaranti skal sikre at arbeidstakere under 30 år ikke skal gå lenger enn fire måneder uten tilbud om enten studier eller arbeidsplass for å forhindre langvarig lediggang og skape muligheter for arbeidsføre ungdom uten arbeid.

Jordbruk er den sektoren som sysselsetter flest mennesker i de fleste utviklingsland. Det er også en sektor som har store muligheter for vekst. Myndigheter bør legge til rette for et bærekraftig jordbruk som øker mulighetene for småbønder. Tilgang på opplæring, finansielle tjenester og markedsadgang er sentralt.  

Myndighetene har et viktig ansvar i å legge til rette for kvinners deltagelse i arbeidslivet. Kvinner jobber oftest i småbedrifter eller i uformell sektor, noe som gir store utfordringer i perioder der det er vanskelig å jobbe. Myndigheter må sørge for at kvinner har de samme formelle rettighetene som menn som entreprenører og arbeidstakere. Særlig gjelder dette muligheten til å eie eiendom og jord.

Arbeidsplasser alene er som nevnt ikke tilstrekkelig for å sikre fattigdomsreduksjon eller nå bærekraftsmålene. Arbeidsplassene må være anstendige, noe som innebærer respekt for grunnleggende og universelle arbeidstakerrettigheter. Bedrifter har et ansvar for å følge menneskerettighetene gjennom FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og dette bør inkluderes i opplæringsprogrammer. Myndigheter må gjennom reguleringer sikre at økonomisk aktivitet er bærekraftig og ikke overbeskatter fornybare ressurser.

Norges rapportering på mål 8

Det rapporteres i Nasjonalbudsjettet 2017 (Meld. St. 1 side 158) på Norges arbeid med mål 8 internasjonalt. Rapporteringen gir en kort overordnet oppsummering og er svært generell. Det vises til store overordnede saker, som at man 'jobber for bærekraftig økonomisk vekst og full sysselsetting ved å fremme fri internasjonal handel’. Svakt utbygd rettsvesen, mangelfull beskyttelse av eiendomsrett, lite utbygd infrastruktur, bedre skattesystemer og effektivitet i offentlig sektor er emner man jobber med under overskriften 'godt styresett’. Det er også viktig å øke utenlandsinvesteringene. Det vises ellers til stortingsmeldingen Sammen om jobben. Som rapportering er denne ikke tilfredsstillende og for generelt. Man burde som et minimum kunne vise til konkrete programmer og aktiviteter som bidrar til oppnåelse av de ulike delmålene.

[1]http://www.fn.no/Aktuelt/Nyhet...