30 år sammen for bærekraftig utvikling

Changemaker-bandet "One day I'll be a little old lady" sang om livet på landet og i u-land under ForUMs 30-årsfeiring i går. Foto: Einar Tjelle.

30 år sammen for bærekraftig utvikling

I går feiret Forum for utvikling og miljø at det 30 år siden Brundtlandkommisjonens rapport "Vår felles framtid". Den er også vår felles fortid: Da ble ForUMs forløper "Felleskampanjen for jordas miljø og utvikling" opprettet.  

Under 30-årsmarkeringen fortalte Elin Enge - primus motor for Felleskampanjen og senere daglig leder i ForUM - for hvordan samarbeidet for bærekraftig utvikling har utviklet seg i det norske sivilsamfunnet.

-Felleskampanjen omfavnet raskt de fleste miljø- og solidaritetsorganisasjoner i Norge. Den inspirerte også til lignende initiativ i andre land og sto sentralt i opprettelsen av en internasjonal samarbeidsplattform rundt Rio-toppmøtet i 1992, fortalte Elin Enge (bildet under).

Se NRK Dagsrevyen 1987 om Brundtlandkommisjonen

30-år-Elin-Enge-ny.jpg#asset:4760

Elin Enge (bildet) startet Felleskampanjen og var senere leder for Forum for utvikling og miljø. Her i samtale med Andrew Kroglund, tidligere styreleder i ForUM, under 30-årsmarkeringen etter ForUMs årsmøte.

«Beslutningstagerne har forstått at miljø- og solidaritetsorganisasjonene er en uunnværlig deltager i arbeidet mot utviklingskrisen. Samtidig har organisasjonene sett behovet for økt informasjon om nødvendigheten av internasjonale forhandlinger og forpliktelser. Dette er utgangspunktet for etableringen av ForUM», stod det i det aller første informasjonsheftet om ForUM, utarbeidet våren 1993.

Forum for utvikling og miljøs nye leder Borghild Tønnessen-Krokan understreket hvor viktig Elin Enge har vært i dette arbeidet, og takket også gamle og nye kolleger, medlemmer og partnere for de viktige jobben de har gjort for en bedre verden.

-Skal vi klare å takle de største utfordringene i vår tid, fram mot 2030, trengs et sterkt sivilsamfunn både hjemme og ute. Det har vi her i Norge, det er ingen selvfølge, det må vi dyrke og styrke, sa Tønnessen-Krokan. Hun fortsatte:

-Vi må fortsette å samarbeide bredt og lære av hverandre – de som jobber med miljø, menneskererttigheter, humanitære spørsmål, fred osv, for alt henger sammen med alt, som Gro sa. Og vi må også samarbeide med andre sektorer, for ingen av oss klarer det alene. Vi er i samme båt, sa hun.

ForUMs årsmøte
Feiringen fant sted etter Forum for utvikling og miljøs (ForUMs) årsmøte, der en ny treårig strategi ble vedtatt, med FNs bærekraftsmål som felles retning. Årsmøtet ble innledet med en partidebatt om bærekraftsmålene der statssekretær Tone Skogen (H) deltok sammen med politikere fra KrF, Venstre og SV, dagen etter høring om samme tema på Stortinget. 

Deretter ble en serie kortfilmer om bærekraftsmålene spredt på sosiale medier. Filmene er laget av Hacienda Film sammen med ForUM, i samarbeid med mange av medlemsorganisasjonene.

Bakgrunn for Felleskampanjen og ForUM:
På slutten av 1980-tallet var det en stigende miljøbevissthet og en gryende erkjennelse av sammenhenger mellom miljø og utviklingsutfordringer. I Norge ble Felleskampanjen for jordas miljø og utvikling initiert for å skape folkelig oppmerksomhet rundt Brundtlandkommisjonens rapport Our Common Future om bærekraftig utvikling.

Under FNs Earth Summit i Rio de Janeiro i 1992 forpliktet verdens ledere seg til å følge opp både en klimakonvensjon og en biodiversitetskonvensjon. Med Rio-konferansen kuliminerte den folkelige miljøinteressen, kanskje som en følge av at folk flest stolte på at politikerne nå ville ta tak.

Rio-konferansen ga imidlertid ingen grunn til å slappe av – det var bred enighet om at Felleskampanjen ikke bare kunne ta slutt. Det var nå arbeidet skulle begynne. For det første trengte myndighetene av flere grunner et "ForUM", noe mobiliseringen rundt Felleskampanjen hadde vist. En slik institusjonell løsning kunne passet også godt inn med den norske tradisjonen om nært samarbeid mellom myndigheter og organisasjons-Norge. For det andre stod helhetlig tenkning knyttet til miljø- og utviklingsproblematikk sterkt ved inngangen til 1990-tallet.

1. januar 1993 ble ForUM formelt opprettet av medlemsorganisasjoner som hadde vært aktive i Felleskampanjen.

I dag samarbeider ForUMs 50 medlemsorganisasjoner tverrfaglig for at forpliktelsene i FNs bærekraftsmål og Klimaavtalen i Paris skal oppfylles innen 2030 - at fattigdommen skal avskaffes og de farlige klimaendringene stanses.

ForUM-bulletin-historie.JPG#asset:4761

Fra å skape folkelig engasjement rundt Brundtlandkommisjonens anbefalinger for bærekraftig utvikling i 1987 begynte organisasjonene som dannet ForUM å koordinere arbeidet opp mot de nye FN-toppmøtene for å meisle ut et veikart for bærekraftig utvikling.



Brundtlandkommisjonen

I 1983 opprettet FN Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, vanligvis omtalt som Brundtlandkommisjonen. 

Kommisjonen ble ledet av den tidligere norske statsministeren Gro Harlem Brundtland. Kommisjonen skulle se både på miljøproblemene og fattigdomsproblemene, og foreslå utviklingsstrategier som kunne bidra til å løse dem i sammenheng. 

I 1987 kom Brundtlandkommisjonens sluttrapport Vår felles framtid (Our Common Future) som fikk avgjørende betydning for offentlig politikk i miljøspørsmål i store deler av verden. Bærekraftig utvikling (Sustainable development) var det nye begrepet i denne rapporten, som betegnet hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling var tett knyttet sammen.

Hovedbudskapet var at verdenssamfunnet må innrette seg og gjøre det som kreves for å sikre at behovene til dagens mennesker blir dekket uten at dette svekker grunnlaget for framtidige generasjoner til å få dekket behovene sine.

Brundtlandrapporten var resultatet av tre års intenst arbeid og analyser. Dagen før rapporten ble lagt frem i 1987, møtte Brundtland i studio hos NRK for å snakke om innholdet.

– Vi må være klar over at hvis vi ikke er villig til å dele ressurser med dem som strever med det daglige brød, så vil det i neste omgang skade oss alle. Det er en av de tingene som kommer veldig klart fram i vår analyse, og som 22 kommisjonsledere samlet stiller seg bak, sa hun.

Det var nytt at klima og miljø ble satt på den politiske dagsordenen. Frem til dette var det stort sett miljøaktivister som hadde bekymret seg for en miljø- og ressurskriser i verden.

(Kilder: Wikipedia, NRK)

Bærekraftshistorie

1972: FNs miljøkonferanse i Stockholm Stockholmkonferansen var den første store internasjonale konferansen som hadde miljøproblemer som tema. Som et resultat av konferansen opprettet FN et eget miljøprogram (UNEP) samme år.

1983: Verdenskommisjonen for miljø og utvikling opprettes  Kommisjonen ble ledet av Norges tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Oppgaven til kommisjonen, som også kalles Brundtlandkommisjonen, var å foreslå utviklingsstrategier som kunne bidra til å løse både fattigdoms- og miljøproblemer i sammenheng.

1987: Rapporten Vår felles framtid blir utgitt  Rapporten var Brundtlandkommisjonens sluttrapport, og forandret måten vi tenkte omkring miljøspørsmål. Det var i denne rapporten at begrepet bærekraftig utvikling ble brukt for første gang. Hovedpoenget i rapporten var at verdenssamfunnet må sikre at behovene til de som lever i dag blir fylt, uten at det ødelegger for at fremtidige generasjoner skal få oppfylt sine.

1992: Rio-konferansen og Agenda 21 FN arrangerte en stor miljøkonferansen i Rio de Janeiro. De fleste av verdens statsledere var til stede for å diskutere miljøsaker. De lagde en plan, Agenda 21, som skulle være en veiviser til en bærekraftig utvikling i det 21. århundret.Agenda 21 identifiserer det ikke bærekraftige produksjons- og forbruksmønsteret i Nord som den viktigste årsaken til miljøproblemene. 

2000: FNs Tusenårsmål Tusenårsmålene er åtte mål som skal nås innen 2015. Alle målene handler om å utrydde fattigdom. Tusenårsmål nummer 7. handler om å ”sikre en miljømessig bærekraftig utvikling”.

2002: Earth Summit i Johannesburg (Rio +10) Målet med møtet i Johannesburg var å vedta en handlingsplan for hvordan målene som ble vedtatt på Rio-møtet skulle kunne nåes.

2012: Rio +20 i Rio de Janeiro 20-22.juni 2012 møttes verdens ledere på nytt for å forsøke å bli enige om hvordan de skal gjennomføre målene fra møtet i 1992. 

2015: Nye bærekraftsmål vedtas  Fristen for Tusenårsmålene gikk ut 31. desember 2015, og FNs nye bærekraftsmål trådde i kraft 1.januar 2016. Bærekraftsmålene er en felles forpliktelse til å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

(Kilde: FN-sambandet)