Skal klimaavtalen fra Paris bli en suksess, er vi avhengig av at alle land bidrar i den globale dugnaden og at alle skjerper klimainnsatsen.

Hvis landene prøver å snike seg unna oppfordringene om å skjerpe klimamålene – slik vi oppfatter at Norge nå gjør – vil Parisavtalen mislykkes.

Norges manglende oppfølging

Da Parisavtalen ble vedtatt, sprettet daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft champagnen, mens Erna Solberg brukte ordenehistorisk og vendepunkt.

I klima- og miljøminister Vidar Helgesens redegjørelse om oppfølgingen av Parisavtalen til Stortinget var det lite igjen av engasjementet fra Paris.

Langt fra målet om utslippskutt

For det første er Helgesens manglende innsats for å øke klimamålene for 2020, svært urovekkende.

I vedtaket fra Paris slås det fast en alvorlig bekymring for gapet mellom behovet for utslippskutt og hva enkeltlandene har lovet av kutt innen 2020.

Norge har tidligere meldt inn et mål om 30 prosent kutt innen 2020, hvor rundt to tredjedeler av kuttene skal tas i Norge. Status er at vi er langt fra å nå målet, samtidig som Parisavtalen oppfordrer alle til å øke målene sine.

Øker ikke klimamålene

For det andre slår Parisavtalen fast at alle land bør øke sine klimamål for 2030.

Det landene har lovet er langt fra nok til å være i tråd med Parisavtalens ambisjon om å holde den globale oppvarmingen godt under to grader og helst ned mot 1,5 grader.

Det er på tide at Norge går for ledertrøyen på veien mot en verden uten skadelige klimagassutslipp

Når Helgensen ikke ønsker å øke klimamålene med det første, virker det som om han gjemmer seg bak at Parisavtalen kun oppfordrer, og ikke pålegger, alle land om å øke sine klimamål.

Økonomisk støtte til u-land

For det tredje kommer Paris-vedtaket også med en «sterk anbefaling» om at rike land øker sin økonomiske støtte til utviklingslandene frem til 2020.

Tidligere er den fattigere delen av verden blitt lovet $100 milliarder i året innen 2020.

Alle land må øke sine bidrag dersom dette målet skal nås uten å måtte ty til kreativ bruk av tall. Helgesens svarte ikke på denne anbefalingen i sin redegjørelse til Stortinget.

Trenger vendepunkt i klimapolitikken

Vi ser også at Helgesen har stor tiltro til klimakvoter som klimaløsning.

Han vil at EU skal lage et kvotesystem for områder som i dag ikke omfattes av kvotesystemet, altså transport-, bygg- og jordbrukssektoren.

Klimakvoter skal også være løsningen for utslippene fra internasjonal luftfart. I tillegg har Norge gått sammen med Verdensbanken om å utvikle det vi håper skal bli et nytt globalt kvotesystem.

Vi mener Norge må slutte å kreve retten til å øke egne utslipp i retur for å støtte gode klimaprosjekter i fattigere deler av verden. Det vi trenger er både store utslippskutt i Norge og støtte til klimatilpasning og ren energi i sør.

Det er på tide at Norge går for ledertrøyen på veien mot en verden uten skadelige klimagassutslipp. Vi trenger politikere som bruker momentet etter Paris til å få til et vendepunkt i klimapolitikken. Dette er dessverre et vendepunkt vi stadig venter på.

Publisert i Aftenposten 25.4 av:

Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, ved assisterende generalsekretær Einar Tjelle

Kirkens Nødhjelp, ved generalsekretær Anne-Marie Helland

Naturvernforbundet, ved leder Lars Haltbrekken

Regnskogsfondet, ved avdelingsleder Nils Herman Ranum

Flyktninghjelpen, ved avdelingsdirektør Arvinn Gadgil

WWF-Norge, ved generalsekretær Nina Jensen

Utviklingsfondet, ved leder Kari Helene Partapuoli

Caritas Norge, ved leder for internasjonal avdeling Andreas Lid

Changemaker, ved leder Hanne Sofie Lindahl

Natur og Ungdom ved leder Ingrid Skjoldvær

Spire, ved leder Mari Gjengedal

Besteforeldrenes klimaaksjon, ved styreleder Halfdan Wiik

Forum for utvikling og miljø, ved rådgiver Arvid Solheim