UNGP feirer 5 år

UNGP feirer 5 år - implementeringen går alt for sent, mener sivilsamfunnsorganisasjoner.

UNGP feirer 5 år

For fem år siden ble FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) enstemmig vedtatt av FNs Menneskerettighetsråd. Det har blant annet ført til nye lovreguleringer i EU for offentlig innkjøp og til vår egen Nasjonale handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter.

Siden har dessverre lite skjedd, i følge organisasjonen European Coalition for Corporate Justice. Sivilsamfunnsorganisasjoner fra mange land legger i dag press på EU og andre nasjoner for å få dem til å styrke innsatsen med å implementere UNGP. 

Nettverket anbefaler 5 fokusområder for EU i tiden fremover:

  • Nasjonale handlingsplaner for effektiv implementering. Til nå har kun syv av EUs medlemsland levert slike handlingsplaner, og de som er levert mangler tenner i følge organisajonsnen.
  • Obligatorisk selskapsgjennomgang mht menneskerettigheter (såkalt "due dilligence"). Det vil si en prosess som hjelper selskaper og identifisere, forebygge, etterforske og veie opp for de negative konsekvensene deres tilstedeværelse har på menneskerettigheter i hele leveringskjeden.
  • Ikke-økonomisk rapportering og åpenhet i alle ledd.
  • Tilgang til rettferdig rettegang for ofre for selskapers overtramp. Selskapers menneskerettighetsbrudd kan få alvorlige konsekvenser for individer og grupper. Per i dag har disse liten mulighet til å få sin sak prøvet for en domstol, eller for å få erstatning for skader og tap.
  • Støtte til prosessen for å få på plass en FN-traktat om næringsliv og menneskerettigheter. Dette arbeidet er i gang i FN, men EU og Norge har ikke engasjert seg, noe som har blitt sterkt kritisert av organisasjonene.

Les mer om jubileet og hva European Coalition for Corporate Justice mener EU bør gjøre.

Sakte fremgang hjemme

- For få dager siden fikk vi en ny § 5 i Lov om offentlige anskaffelser. Der kreves det at norske offentlige virksomheter skal ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige innkjøp, der det er en risiko for brudd på slike rettigheter. Det er en klar fremgang, og noe vi har jobbet for lenge. Nå skal vi bidra til at de "egnede rutinene" blir så gode som mulig, sier Karoline Bakka Hjertø i Initativ for etisk handel.

Dette sier paragraf 5:

§ 5 Miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn

Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Dette skal blant annet skje ved at oppdragsgiveren tar hensyn til livssykluskostnader. Disse oppdragsgiverne skal også ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er en risiko for brudd på slike rettigheter. Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet av bestemmelsen.

Oppdragsgiveren kan stille egnede krav og kriterier knyttet til ulike trinn i anskaffelsesprosessen, slik at offentlige kontrakter gjennomføres på en måte som fremmer hensyn til miljø, innovasjon, arbeidsforhold og sosiale forhold, forutsatt at kravene og kriteriene har tilknytning til leveransen.

Departementet kan i forskrift pålegge statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer å stille krav om begrensninger i antallet ledd i leverandørkjeden ved utførelsen av offentlige kontrakter i bransjer med særlige utfordringer knyttet til arbeidslivskriminalitet.

Oppdragsgiveren skal stille krav til universell utforming i offentlige kontrakter i samsvar med regler som fastsettes i forskrift.

Departementet kan i forskrift pålegge oppdragsgivere å stille krav om universell utforming i offentlige kontrakter.

Les hele innstillingen her