Norge er en solid part til konvensjonen for biologisk mangfold og sender både klima- og miljøminister Vidar Helgesen og fiskeriminister Per Sandberg til toppmøtet. De skal holde innlegg i ulike rundebord, på tre av sektorene som er utpekt under hovedtemaet, på skog, jordbruk og fiskeri. Når ministerdelen avsluttes lørdag, tar byråkratene over og skal forhandle i to uker om hvilke tiltak som landene skal sette i verk for å få stoppet det store tapet av biologisk mangfold. Man er langt unna å nå de målene som ble satt for perioden 2010-2020 (Aichi-målene), og med bare fire år igjen, er det grunn til å sette inn et ekstra gir.
I den norske forhandlingsdelegasjonen deltar Sverre Lundemo fra WWF-Norge som sivilsamfunnsrepresentant for ForUM. I tillegg deltar Anna Karlsson, leder av Spire, og Ane Schjolden fra Regnskogfondet på toppmøtet. De vil rapportere underveis, og spille inn til forhandlingsdelegasjonen på følgende:
Mangelfull implementering av Aichimålene
Vi er i dag langt fra å være i rute til å stanse tapet av naturmangfold innen 2020, og den nye norske handlingsplanen for naturmangfold er ikke tilstrekkelig til å nå Aichimålene i Norge. Globalt er det særlig treg fremdrift på mål 3 (skadelige subsidier), mål 5 (tapet av naturområder) og mål 10 (press på sårbare økosystemer). Det er derfor viktig å trappe opp arbeidet både internasjonalt og hjemme.
Sektorintegrering og samarbeid
Å inkludere hensyn til biodiversitet i alle sektorer er avgjørende for å stanse tapet av naturmangfold. For å synliggjøre verdien av natur for andre sektorer blir det imidlertid ofte gjort forsøk på å sette en prislapp på tjenester naturen gir oss, og det blir åpnet opp for å kompensere for tap av natur. Dette kan gjøre det enklere å argumentere for skadelige inngrep og gjøre det vanskeligere å si nei til utbygging. Vi savner derfor et fokus på at naturen har mye større verdi enn det som kan måles i penger.
Marine ressurser
Forvaltning av verdens marine ressurser lider under manglende og utilstrekkelige forvaltningsregimer. Norge må dra veksel på egne erfaringer for å løfte behovet for helhetlige forvaltningsplaner. Samtidig blir marin forsøpling et stadig større problem for arter, havets produksjonsevne og mennesker. Arbeidet med dette må trappes opp, og det er behov for å samle kunnskap om utslippskilder og tiltak på global basis. For mer detaljerte forslag til tiltak, se
ForUMs innspill til regjeringens havmelding.
Ressursmobilisering
Et godt kunnskapsgrunnlag om natur muliggjør en naturforvaltning der utvikling kan skje uten at det går på bekostning av naturverdier. Dette er avgjørende for å stoppe tapet av naturmangfold. ForUM oppfordrer derfor Norge til å arbeide for et internasjonalt kunnskapsløft for natur, som kan dra veksel på ressurser og kunnskap fra Naturpanelet (IPBES) og GBIF (Global Biodiversity Information Facility).
Urfolks samtykke må være fritt
Selv om frivillige retningslinjer er et altfor svakt tiltak for å oppnå reelle endringer, er vi positive til forslaget om retningslinjer for urfolks samtykke til deling og videreutvikling av tradisjonell kunnskap. Det er særlig viktig å beholde formuleringen om fritt, forhåndsinformert samtykke (FPIC), og ikke fjerne «free», eller endre «consent» til «approval». Vi støtter også forslaget om å inkludere definisjon av involvering som en del av FPIC-begrepet.
Restaurering må ikke skje på bekostning av bevaring
En handlingsplan for restaurering av økosystemer er varmt velkommen, men må ikke brukes som en hvilepute for arbeidet med å bevare intakte økosystemer. Det er særlig viktig at man i restaureringsarbeidet faktiskrestaurerer tilbake til den opprinnelige naturen, og ikke planter inn
fremmede organismer. Dette må gjøres i nært samarbeid med lokalbefolkning og urfolk som bruker områdene, uavhengig av om de har formell eiendomsrett.
Invaderende arter
Fremmede, invaderende arter er en av de store truslene mot verdens naturmangfold, og påfører samfunnet store økonomiske kostnader. ForUM ber alle involverte parter om å øke innsatsen for å sikre at alle fremmede arter og deres spredningsveier kartlegges, og at prioriterte fremmede arter kontrolleres og utryddes slik det er stadfestet i Aichimålene.
Føre var-tilnærming til syntetisk biologi (SynBio)
COP13 må vedta en operasjonell definisjon av SynBio som også slår fast at denne definisjonen skal brukes i arbeidet under konvensjonen. Videre så kan SynBio ha enorme konsekvenser for verdens økosystemer og konvensjonens tredelte formål. Det er derfor svært viktig at føre var-prinsippet er sterkt førende. ForUM støtter sivilsamfunnets krav om et moratorium på såkalte “gene drives” inntil en tilstrekkelig konsekvensutredning er blitt gjennomført.
Klima og naturmangfold
Vi støtter oppfordringene fra CBD om å være varsom når det gjelder geotekniske løsninger for karbonlagring, og heller legge vekt på utslippskutt. Karbonlagringsmetoder er svært usikre, vi vet for lite om hvordan økosystemer vil påvirkes, og noen foreslåtte tiltak vil kreve enorme landarealer som kan true både matsikkerhet og naturmangfold. Det er ikke en farbar vei å forsøke balansere utslipp med opptak i land og skog, utslippene må reduseres.
Du kan følge konferansen på Twitter @CBDNews eller @COP13MX (drevet av vertsnasjonen Mexico)