Den andre statspartskonferansen til våpenhandelkonvensjonen Arms Trade Treaty (ATT) avholdes nå i Genève. For halvannet år siden trådte verdens første våpenhandelsavtale i kraft og Norge var blant de landene som sammen med et knippe stater og sivilsamfunn arbeidet for en sterk avtale som kan bidra til å redde liv og redusere lidelser forbundet med væpnet vold og uansvarlig våpenhandel.

Kritikk for brudd

Konferansen har vært preget av sterk kritikk fra sivilsamfunnet, særlig for omfattende brudd fra flere land for salg av våpen til Saudi Arabia.

- Vestlige land bryter internasjonal lov ved å selge våpen til Saudi Arabia som brukes mot sivilbefolkningen i Jemen. Storbritannia, Frankrike og USA er blant landene som bryter ATT som forbyr eksport av konvensjonelle våpen som kan øke menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser, slik det er påvist at nå skjer i Jemen, sier Anna Macdonald, direktør i Control Arms, en Nobelprisnominert global allianse av sivilsamfunnsorganisasjoner der ForUM er styremedlem.

Hun får støtte av ForUM, som har fulgt FN-forhandlingene fra starten i 2009:

- Det er ekstremt bekymringsfullt at mange land fortsetter å eksportere våpen i store kvanta, inklusive eksplosiver og bomber som daglig blir brukt mot sivile i Jemen. Også Norge eksporterer til land som kriger i Jemen, selv om Norge hele tiden har vært en viktig pådriver for en sterk global våpenhandelsavtale sier Borghild Tønnessen-Krokan i ForUM, som er tilstede på statspartsmøtet i Geneve.

I fjor solgte Frankrike våpen for 18 milliarder amerikanske dollar til Saudi Arabia, mens USA solgte for 5,9 milliarder dollar og Storbritannia for 4 milliarder dollar viser Control Arms i en ny studie.

- Bare forrige uke måtte Leger uten grenser evakuere sine ansatt fra seks sykehus nord i landet etter at Saudi-ledet koalisjon bombet et av sykehusene deres via luftangrep og drepte minst 18 mennesker, sier Macdonald.

Krigen i Jemen, som allerede var det fattigste landet i den arabiske verden, har drept mer enn 6500 mennesker siden den begynte for 16 måneder siden.

- Storbritannia har gått fra å være blant de mest entusiastiske landene som bidro til å få på plass våpenhandelskonvensjonen til å bli en av de som bryter den grovest, sier Oxfam.

Kutt i støtten

Kritikk har også kommet for manglende implementering og rapportering, hemmelighold og svekking av sivilsamfunnets stemme

Norge har vært en av pådriverne for ATT og en av de største bidragsyterne til nettverket Control Arms som var viktig i utformingen av avtalen og som nå følger opp implementeringen. I år ble den norske støtten plutselig kuttet med et pennestrøk.

- Det er utrolig skuffende, for at ATT skal få reelle konsekvenser er det ekstremt viktig at avtalen blir overholdt og at vi setter høye standarder. Utviklingen i dag er at avtalen allerede brytes på mange fronter og det derfor avgjørende at sivilsamfunnet, journalister og andre holder et våkent øye på prosessen og presser på for høyere standarder og faktisk implementering, sier Borghild Tønnessen-Krokan, påtroppende leder i ForUM og styremedlem i Control Arms.

Åpenhet og rapportering

Norge understreket i sitt innlegg, som ForUM også har pekt på, hvor viktig det er at alle land følger opp sine forpliktelser med rapportering og åpenhet. Det er ikke spesifisert at rapportene skal være offentlig tilgjengelig, likevel har mange valgt åpenhet.

- Åpenhet er avgjørende for at alle land skal kunne oppfylle sine humanitære forpliktelser innenfor ATT. Vi er glade for at mange land har valgt å gjøre sine rapporter offentlig tilgjengelig, men fremdeles mangler halvparten av landenes rapporter. Vi oppfordrer alle til å rapportere snarest og ber sekretariatet bistå land som trenger assistanse og kompetanse for å rapportere og implementere, sa Norge i sitt innlegg.

Fakta: Arms Trade Treaty

87 land har ratifisert ATT, mens 46 – inkludert USA – har signert.

Våpenhandelsavtalen slår fast et forbud mot eksport dersom det er fare for at våpnene som skal eksporteres, kan bli brukt til folkemord, krigsforbrytelser, organisert kriminalitet eller av terrorister.  Avtalen skiller mellom absolutte forbud mot eksport og situasjoner der det må gjøres en vurdering av våpnenes potensielle skadeeffekt før overføring kan finne sted.

Det er absolutt forbud mot eksport dersom overføringen:

• bryter våpenembargo

• bryter relevante internasjonale avtaler parten er del av, spesielt de som er relatert til overføring av, og ulovlig handel med, konvensjonelle våpen

• brukes i forbindelse med folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, grove brudd på Genève-konvensjonen fra 1949, angrep mot sivile, eller andre krigsforbrytelser som definert av andre avtaler parten er del av.

Dersom ikke våpensalget faller inn under kategoriene over, må staten som eksporterer allikevel gjennomføre en grundig vurdering før eksport. Dersom det er stor fare for at våpnene kan bli brukt til å undergrave fred og sikkerhet, til brudd på internasjonal humanitær rett eller menneskerettigheter, til terror eller organisert kriminalitet, skal handelen ikke gjennomføres. Statene er også pliktige til å vurdere om det er risiko for kjønnsbasert vold og vold mot kvinner og barn.