​ Nå må det handling til!

NGO-aktivister synger en hyllest til «Climate Queen» Christiana Figueres i Bonn.

​ Nå må det handling til!

Den første konferansen i regi av Klimakonvensjonen etter at feststemningen fra Paris i desember har lagt seg.

I Paris i desember i fjor lykkes man som kjent med å få på plass en god klimaavtale, som omfatter alle verdens land, og som har som mål å begrense den globale oppvarming til under 2⁰C eller nærmere 1,5⁰C. Avtalen skal også sikre at det blir lagt stor vekt på å øke kapasiteten til å tilpasse seg klimaendringer, spesielt for utviklingslandene. Etter at jubelen fra Paris har lagt seg, møttes landene på nytt i Bonn i mai for å begynne arbeidet med å ta fatt i de mange prosesser og institusjoner som ble bestemt opprettet gjennom Parisavtalen. Håpet var at man skulle kunne opprettholde den positive «Spirit of Paris», ved raskt å kunne få på plass det som skal til for å kunne operasjonalisere avtalen. I 10 forhandlingsdager satt representantene sammen, og begynte det møysommelige arbeidet med å kartlegge og samle alle de «løse tråder « i Paris-avtalen. Avtalen etablerer en rekke nye prosesser, noen institusjoner, og ikke minst mange oppgaver for konvensjonens sekretariat og for de to permanente undergruppene SBI og SBSTA.

Etter noen oppstartsproblemer i det nye forhandlingssporet, kalt APA (Ad Hoc Working Group on Paris Agreement) kom arbeidet i gang og man fikk gjort ganske mye de resterende dagene (se denne nettsaken). Ikke minst var det viktig ata man fikk fordelt en del arbeid mellom de forskjellige forhandlingsarenaer, for å unngå dobbeltarbeid.

Et tema hvor man allerede ser at det vil ta litt tid og anstrengelser for å komme til enighet, er når det gjelder rapportering av tiltak, både når det gjelder utslippsreduksjoner, finansiering og tilpasningstiltak.Mange utviklingsland føler ikke at de har kapasitet eller ressurser til en omfattende rapportering, og noen er også tydeligvis ikke så interessert i å bli «kikket i kortene».

På forhånd hadde man trodd at dette møtet ville bli et taktskifte, fra de veldig politiske diskusjonene som ledet opp til Paris, til mer tekniske og mindre kontroversielle temaer vedrørende gjennomføringen av avtalen. Det viste seg imidlertid at det er mange av de tekniske tingene som ikke oppfattes som detaljer, og det er ikke mer tillit mellom utviklingsland og industrilandene nå enn det var før Parisavtalen.

En særdeles viktig prosess som bør bli ferdig til COP22 i Marrakech i november, er det såkalte «roadmap for finance» som skal legge føringer for hvordan industrilandene skal oppfylle målet om 100 milliarder dollar til klimafinansiering pr år før 2020.Dette er et arbeid som donorlandene selv skal ta hånd om, og presentere på COP. Dette må bli et troverdig og ambisiøst prosjekt, for at man skal få et forhandlingsklima som kan sikre at landene virkelig gjør sitt ytterste for å presse ned sine egen utslipp, raskest mulig.Kombinert med forhandlinger om hva som skal kunne kategoriseres som klimafinansiering, vil finansieringsspørsmålet bli veldig viktig på novembermøtet.Mye arbeid ble lagt ned i å forberede COP 22, og de mange vedtak som må gjøres der. Det kan imidlertid se noe uoverkommelig ut, når det ikke er flere forhandlingsdager igjen, og det er tydelig at forhandlingene fremdeles skrider langsomt og omstendelig fram.Siden Parisavtalen trolig vil tre i kraft allerede neste år, er det imidlertid kjempeviktig at den ideologiske skyggeboksingen legges til side, og at alle parter legger godviljen til for å få avtalen til å gi de best mulige resultater, så snart som mulig.Klimaet har dårlig tid!

Dette var det siste møtet under ledelse av UNFCCCs generalsekretær Christiana Figueres.Hun går av i sommer, og etterfølges av Patricia Espinosa, som er Mexicos nåværende utenriksminister.Espinosa var også president for COP16 i Mexico i 2010, en konferanse som greide å få klimaforhandlingene på beina igjen etter fadesen i København.Det er mange som vil savne Figueres i klimaforhandlingene, hun har gjort en veldig god jobb og er svært godt likt av alle parter.