Mot taktskifte innen global handel

Mot taktskifte innen global handel

Regjeringen har varslet et taktskifte i arbeidet med å fremme global handel. På vegne av et bredt utvalg av norske miljø-, utviklings- og fredsorganisasjoner har ForUM gitt sitt innspill til den kommende stortingsmeldingen.

I begynnelsen av 2015 skal regjeringen legge fram stortingsmeldingen om globalisering og handel som skal legge premissene for regjeringens handelspolitikk. Den kommende meldingen vil være sentral i å gi retning til regjeringens innsats på handelsfeltet, og vil legge rammer for den politikken som regjeringen ønsker å gjennomføre på handelsområdet.

På vegne av et bredt utvalg av norske miljø-, utviklings- og fredsorganisasjoner har ForUM presentert de viktigste prinsippene som bør ligge til grunn dersom norsk handelspolitikk skal være samstemt med Norges ambisjoner i utviklings- og miljøspørsmål.

- Vi mener Norge må holde fast på at et rettferdig handelsregime bare kan komme i stand gjennom en demokratisk institusjon hvor alle land kan bli hørt. Utviklingsland må ha politisk handlingsrom til selv å velge hvorvidt, i hvilken grad og på hvilket tidspunkt de ønsker å åpne sine markeder, sier Andrew Preston, daglig leder i ForUM.

Les også RORGs oppsummering av temaet og flere organisasjoners innspill.

Dette er noen av hovedpunktene fra ForUMs innspill (les hele innspillet her):

  • Norge må holde fast på at et rettferdig handelsregime bare kan komme i stand gjennom en demokratisk institusjon hvor alle land kan bli hørt. De multilaterale forhandlingene i WTO må prioriteres, hvor utviklingsland har en plass rundt bordet, og avstå fra bi- og plurilaterale forhandlinger. Norge må gå i spissen og vise vilje til å levere på utviklingslandenes viktigste saker i WTO.
  • En samstemt politikk for utvikling må bety at Norge avstår fra å kreve liberalisering fra fattige land for å fremme Norges offensive handelsinteresser. Fattige land må få beholde sitt handels- og næringspolitiske handlingsrom, også muligheten til å kunne beskytte egne markeder og egen produksjon. Dette er prinsipper som bør ligge til grunn når Norge deltar i forhandlinger, uavhengig av om dette er i WTO, bilateralt, gjennom EFTA eller i plurilaterale avtaler som TISA. 
  • Norge bør respektere at utviklingsland har avvist å forhandle om investeringer og dermed avstå fra å presse på for liberalisering på investeringsområdet, enten dette skjer i WTO-forhandlinger, bilateralt eller i andre former.
  • I forhandlinger mellom EFTA og utviklingsland mener ForUM at man bør ta utgangspunkt i en modellavtale som åpner opp for \"special and differentiated treatment\". Norge bør slutte å kreve nulltoll på industrivarer som utgangspunkt overfor utviklingsland.
  • Frihandels- og investeringsavtaler må ikke begrense utviklingslands handlingsrom i møte med økonomiske kriser. Norge må derfor sørge for å ekskludere finans fra frihandels- og investeringsavtaler, for nettopp å sørge for utviklingslands handlingsrom i møte med kapitalflukt og økonomiske kriser.
  • Regjeringen må avstå fra å gå utenom WTO for å fremme en liberalisering som kan true økonomisk stabilitet og lukke politisk handlingsrom.
  • ForUM mener at Norge bør avstå fra å delta i TISA-forhandlingene, som strider med flere sentrale prinsipper i WTO-forhandlingene.
  • I GATS har Norge trukket krav om liberalisering av vann og helsetjenester, og trukket alle krav overfor MUL-land. Dette er bra. Norge bør videre trekke liberaliseringskrav til utviklingsland som Nigeria og Filippinene på tjenestesektoren.
  • Norge må ikke inngå patentavtaler med utviklingsland som tillater patent på frø og levende organismer. Norge tillater patent på liv gjennom EUs patentdirektiv, noe ForUM mener er svært uheldig. ForUM er prinsipielt i mot patent på liv og mener at regjeringen bør jobbe for et generelt internasjonalt forbud mot patent på liv.
  • Styrking av unntaksbestemmelsenes stilling i TRIPS-avtalen er nødvendig for å garantere at alle mennesker får tilgang til medisiner. ForUM mener at Norge må arbeide aktivt for en reforhandling av TRIPS-avtalen i 2016, og dermed en styrking av disse unntaksbestemmelsene.
  • Regjeringen må forplikte norske investeringer til etiske standarder for investeringer i landbruk, som utarbeides av FN. Norge bør gå i front for et ambisiøst og bindende vedtak til fordel for de minst utviklede landene og spesielt Cotton-4-gruppen i bomullsforhandlingene.