I 2015 avløses tusenårsmålene (MDGene) av et nytt sett av utviklingsmål for de neste 15 årene fram mot 2030. Utviklingen av disse nye målene er i full gang gjennom omfattende konsultasjonsprosesser i alle land. Denne gangen skal alle høres og spesielt dem som faller utenfor.
Tusenårsmålene ble utformet som et «hastverksarbeid», styrt av noen få, opp mot millenniumskiftet. Selv om MDGene har blitt kritisert for nettopp det, har flere av målene faktisk blitt nådd.
Skal nå fram til alle
Maktforholdene i verden har endret seg radikalt de siste 15 årene. De framvoksende økonomiene, de såkalte BRICS-landene, og G-77 utfordrer vestens definisjonsmakt. Det betyr at post 2015-målene må kunne aksepteres av alle land. Man har også som målsetning å kombinere nye mål for fattigdomsbekjempelse med bærekraftighetsmål som kommer som en oppfølging av bærekraftighetskonferansen, Rio +20. Målene skal favne både miljø og utvikling og være universelle, dvs gjelde for alle land ikke bare de fattige landene.
Denne gangen skal alle nåes - ikke «kun» halvparten av verdens fattige. Detet er langt vanskeligere, fordi de marginaliserte faller utenfor på grunn av kjønn, kaste, religion, tilhørighet – med andre ord på grunn av politiske valg.
En omfattende global dialog
Post 2015-diskusjonene favner derfor både flere utfordringer og dypere politiske stridstema enn de forrige målene, som av mange ble kritisert for å være apolitiske og at de søkte løsninger på «symptomer».
Dette gjør post 2015-agendaen spennende. Det er en global dialog om hvordan mennesker verden over vil at verden skal se ut. Denne brede dialogprosessen har en viktig normativ funksjon i seg selv. At man nå også diskuterer utfordringer knyttet til godt styresett, økende ulikhet internt i land, kamp for demokrati, deltagelse og åpenhet, kan i seg selv utløse politisk endring.
Norske myndigheter har vært tydelig på sine prioriteringer for post 2015; Bærekraftig energi for alle, bedre fordelingspolitikk og kvinners likestilling. Utviklingsministeren har signalisert at bærekraftig utvikling må stå sentralt i post 2015, og at det må utvikles mål for rettferdig fordeling innad i land. Det kan oppnås gjennom å øke lands ansvar for å generere egne inntekter.
ForUM-felleskapets fokus
ForUM-felleskapet har våren 2013 prioritert å fronte to hovedtema: 1) Fordeling og såkalte «0-goals» (full måloppnåelse for alle), det vil si at målene skal gjelde alle, og 2) Godt styresett og ansvarlighet.
Vi er positive til at regjeringen gjennom lanseringen av Stortingsmelding 25, den såkalte fordelingsmeldingen, er tydelig på dette som et sentralt satsingsområde for utviklingspolitikken og herunder for post 2015. ForUM har sammen med UD og International Law and Policy Institute ( ILPI) avholdt et rundebord om fordeling og «0-goals» i april og planlegger også ett om styresett og «accountablity» i mai. Målet med rundebords-diskusjonene, som favner politiske ledelse, fem forskere og fem organisasjoner, er å informere utviklingen av UDs posisjoner på post-2015 agendaen.
FN organisasjonene i Norge, med UNICEF som koordinator, er også i gang med en serie av bredere nasjonale konsultasjoner.
Les også denne artikkelen fra The South Centre for en god oppsummering av situasjonen i Post 2015-prosessen.
For mer informasjon om vårt arbeid med utviklingspolitikk, klikk her.