Bred oppslutning om rammene for de nye utviklingsmålene

Bred oppslutning om rammene for de nye utviklingsmålene

Demokrati, menneskerettigheter og godt styresett blir viktige elementer i de nye utviklingsmålene. Rammeverket for de nye utviklingsmålene ble vedtatt med akklamasjon på FNs generalforsamling i høst.

Inkluderende prosess
Generalsekretær Ban Ki Moon hadde beredt grunnen for dette gjennom en uvanlig inkluderende prosess. Prosessen involverer vanlige folk (en million så langt), FN selv og statsledere, som gjennom høynivåpanelet har gitt forslag til prinsipper og nye mål som favner styresettutfordringer, miljø, klima og fred og sikkerhet.

Sivilsamfunnsrepresentanter var også begeistret for det rammeverket som nå ligger fast.

Behov for grunnleggende systemendring
Alle erkjenner at verden er dramatisk endret siden 2000 da de gjeldende tusenårsmålene ble utformet i en prosess som mange kritiserte som toppstyrt. Klimaendringer, alvorlig økonomisk krise og økende ulikhet mellom fattig og rik er utfordringer som krever grunnleggende systemendringer. Flere tok til ordet for at det er lettere sagt enn gjort.

Miljømål og utviklingsmål slås sammen
Det er bred enighet om at verdenssamfunnet skal utvikle ett sett av mål som skal gjelde for alle land. Det betyr at arbeidet for å utvikle bærekraftighetsmål som en oppfølger av miljøtoppmøtet i Rio 2012 skal slåes sammen med utvikling av nye mål for fattigdomsbekjempelse.

Målene skal være for alle land og nå alle
Denne gangen skal alle land møte målene og ikke «bare» de fattige landene. Men selv om målene er felles for alle land er det enighet om at forpliktelsene er differensierte. Dette kjenner vi igjen fra klimaforhandlingene og handler i stor grad om hvem som skal betale for oppnåelse av målene.

Tusenårsmålene hadde som ambisjon å halvere fattigdom, nå skal all ekstrem fattigdom bekjempes. Å innfri alle menneskers grunnleggende rettigheter ligger som et fundament for utvikling av målene.

God dialog med norsk delegasjon
ForUM-felleskapet har hatt en god dialog med norske myndigheter både før og under toppmøtet. Vi er svært positive til at norske myndigheter fremmer demokratisk styresett som den fjerde pilaren for bærekraftig utvikling. De tre andre er økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. Utfordring blir å holde demokrati og de andre styresettmålene, som blant annet favner fred og sikkerhet, på dagsorden videre fram mot 2015.

ForUM møtte UNDP om de nye utviklingsmålene
Under ForUMs oppsummeringsmøte for post 2015 i forrige uke utfordret UNDPs spesialrådgiver for Post 2015, Olav Kjørven, norske sivilsamfunnsrepresentanter til å se på privat sektors rolle i oppfyllelse av målene og hvilke indikatorer som er relevante for mål på styresett. Flere av ForUMs medlemmer mener at en indikator for mål om fred og sikkerhet bør knyttes til nedrustning og frigjøring av midler til utviklingsformål.

Diskusjonen om ulike former for finansiering av målene sto på dagsordenen under toppmøtet. Frankrike leder an i arbeidet med en finanstransaksjonsskatt. Flere tok til ordet for valutatransaksjonsskatt og øremerket flyavgift. Den største utfordringen er knyttet viljen og evnen til lands egen ressursmobilisering og at forpliktelsene om høyt bistandsnivå innfris.

ForUM følger prosessen videre
I månedene framover er det viktige møter, som ForUM vil følge, i den åpne arbeidsgruppen for utvikling av bærekraftighetsmål (Open Working Group). I november skal økonomi og finansiering på dagsorden her og i februar 2014 skal ulikhet, likestilling og fred og styresett opp til debatt.

Sivilsamfunnet må mobilisere for at fokus holdes på utfordringer knyttet til styresett, økende ulikhet, utvikling av gode målbare indikatorer, finansiering av målene, og ikke minst på at mer grunnleggende systemendringene kreves.


Relevante emner