Analyse: Retten til mat og bærekraftig matproduksjon

På tross av mer eller mindre fagre løfter og ambisiøse målsetninger om å halvere antallet eller andelen av sultende mennesker i verden, er det stadig flere som lider under sult og kronisk underernæring.

 «Strategi for matsikkerhet i et klimaperspektiv» som kom på tampen av 2012 var en viktig seier for de som har kjempet for en sterkere vektlegging av matsikkerhet og småbønders kår innenfor norsk utviklingspolitikk. Den kom helt klart som et svar på press fra ForUM og andre gjennom en årrekke. «The proof of the pudding» vil nå vise seg i år, det har blitt satt av noen penger i statsbudsjettet, men hvordan de skal brukes er ikke klart. Hvilken rolle Norfund er tiltenkt i dette er heller ikke klart. Klimagruppa vil komme med innspill til statsbudsjettet for neste år, og etterlyse informasjon om bruken av årets midler. Faren for at mye midler vil havne i såkalte jordbrukskorridorer i Tanzania, eller bli bevilget til AGRA og lignede initiativer, er til stede.

Retten til mat - et globalt problem
Mer enn én milliard mennesker lider i dag av sult og alvorlig underernæring. Dette til tross for at en rekke høynivåmøter og konferanser har vedtatt ambisiøse og forpliktende mål om å redusere eller utrydde sult i verden. FN har satt som tusenårsmål å halvere andelen mennesker som sulter innen 2015. Men fordelingen mellom de som har og de som ikke har, blir stadig skjevere. Marginalisering, fattigdom og diskriminering er blant årsakene. Andre er manglende tilgang til ressurser som jord, skog og fisk, samt tvangsflytting som følge av skjeve maktforhold og usikre landrettigheter. Feilslåtte landbrukspolitiske satsinger og svak satsing på landbruk i bistanden er også noen av grunnene til dagens situasjon.

Effektene av klimaendring vil ytterligere svekke folks matsikkerhet på alle kontinenter og i mange land. Ferskvannstilgangen vil reduseres på grunn av bresmelting og mindre nedbør, erosjon vil forverres på grunn av mer uvær og over­svømmelser, plantevekst vil hemmes på grunn av høyere temperaturer – bare for å nevne noen sannsynlige effekter av klimaendring.

For å bedre matsikkerhet og sikre alles rett til mat, må sårbare gruppers tilgang til mat og deres muligheter for selv å produsere mat, styrkes. I de siste 25 årene har en stadig mindre del av inter­nasjonal bistand gått til landbruksformål, og mye av det som har blitt gitt, har blitt brukt på storskala industriell produksjon. Et ensidig fokus på økt matproduksjon fører imidlertid ikke nødvendigvis til mindre sult. Forskningsrapporten IAASTAD (International Assessment of Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development) slår fast at dagens landbrukspolitikk må endres. Manglende prioritering av småskala­jordbruk og økologisk produksjon har vært et stort feilgrep i en årrekke, ifølge rapporten. Ved utforming av landbruksbistand og –politikk, må det tas spesielle hensyn til kvinner. De er de viktigste mat­produsentene i mange land, men blir sjelden tatt med på råd og har liten innflytelse.

Retten til mat som en del av menneske­rettighetene har i liten grad blitt fulgt opp. Det er derfor et stort fremskritt at brudd på de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene snart vil kunne prøves av en FN-komité. Tilleggs­protokollen som åpner for dette, ble vedtatt av FN i 2008 og vil tre i kraft så snart mer enn ti stater har ratifisert denne. Norske myndigheter har imidlertid sagt at de ikke ønsker å ratifisere protokollen. Norge spilte en aktiv og positiv rolle da det innenfor rammen av FAO ble utviklet frivillige retningslinjer for retten til mat. Det er nå viktig å sikre at disse retningslinjene aktivt benyttes, og endre det offisielle norske standpunkt på spørsmålet om ratifisering av tilleggsprotokollen.

Det brukes allerede store ressurser på nødhjelp i dag, og klimaendringene vil føre til at behovet kan bli betydelig større i årene som kommer. Men nødhjelp blir ofte gitt med liten kunnskap om lokale forhold og behov og med liten koordinering med lokale og nasjonale myndigheter. Matvarehjelp har ført til at lokale markeder ødelegges, lokal matproduksjon blir skadelidende, og introduserte kornsorter blander seg med lokale sorter. GMO-mais (GMO = Genmodifisert organis­me) har blitt introdusert i land i Afrika, stikk i strid med nasjoners egne uttrykte ønsker. Matvare-nødhjelp må underlegges strengere regelverk.

ForUMs mål
ForUMs oppgave er i samarbeid med medlemmene å utvikle rettferdig politikk, og påvirke prosesser både i Norge, internasjonalt og i Sør i retning av bedre global matsikkerhet, til fordel for den primære målgruppen: de fattige og marginaliserte. Det betyr at ForUM må drive et aktivt arbeid for å styrke landbrukets plass innen bistanden, og påse at det føres en handelspolitikk som ikke er til skade for utviklingsland. Det er spesielt viktig å styrke representasjonen fra småbrukere, pastoralister og landløse i inter­nasjonale prosesser som gjelder deres tilgang til mat og vann.