Temagruppen mener at norske myndigheter må:

aktivt støtte arbeidet for retten til vann og sanitær i FNs menneskerettighetsråd og søke en eksplisitt anerkjennelse av retten til vann og sanitær i rådets oppfølgingsresolusjon til resolusjon 7/22 (2008),
støtte og ratifisere den kommende tilleggsprotokollen til den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter ved første mulige anledning. En slik protokoll vil åpne for at brudd på retten til vann kan prøves internasjonalt,
fremme opprettelsen av en FN-konvensjon om retten til vann. Denne vil sikre offentlig styring og vannforsyning på et ikke-kommersielt grunnlag og åpne opp for etablering av håndhevingsmekanismer. Dette må være bindende for nasjonale myndigheter, internasjonale institusjoner og selskaper,
aktivt jobbe med andre land for å innstille alle forhandlinger i Verdens Handelsorganisasjon som omhandler drikkevann, og erklære at vann ikke er en handelsvare,
sikre en langsiktig forvaltning av verdens vannressurser gjennom en aktiv miljø- og klimapolitikk,
tilrettelegge for økt samarbeid med sivilsamfunn i nord og sør. En referansegruppe mellom norsk sivilsamfunn og Utenriksdepartementet bør etableres for å styrke arbeidet med retten til vann og sanitær. Støtte til organisasjoner i sør som fremmer retten til vann og sanitær og lokal, bærekraftig vannforvaltning bør være en sentral strategi for norsk bistand til vannsektoren.

Vi jobber for at:

dagens bistand til vann og sanitær styrkes betraktelig tatt i betraktning de 1,2 milliarder mennesker som i dag mangler tilgang til rent drikkevann og de 2,6 milliardene som mangler tilgang til tilfredsstillende sanitære forhold. Norge bør gå foran som et godt eksempel ved å gi bedre bistand til vann og sanitær,
norsk bistand til vannsektoren er etterrettelig og i tråd med uttalte norske politiske prioriteringer, også når bistanden gis gjennom multilaterale kanaler. Det innebærer blant annet at bistand til vann og sanitær ikke skal følge betingelser om privatisering eller liberalisering, bistanden må innordnes i forhold til nasjonale myndigheters planer og bygge oppunder nasjonalt og lokalt eierskap, og bistanden må være fattigdomsorientert. Temagruppen ønsker at Norge skal kartlegge norsk bistand som går til vann og sanitær og undersøke i hvilken grad den oppfyller øvrige kriterier for norsk bistand. Det bør også etableres en kontinuerlig overvåkningsmekanisme for å sørge for at disse bistandskriteriene etterfølges til enhver tid,
Norge fremmer gode erfaringer i vannsektoren som når de aller fattigste. Dette kan gjøres gjennom støtte til nye offentlig-offentlige samarbeid i vannsektoren (mellom norske offentlige vannoperatører og offentlige vannoperatører i utviklingsland, eventuelt samarbeidsprosjekter mellom ulike vannoperatører i utviklingsland).