Rapport fra UNEPs Stakeholderkonferanse i Nairobi 18-19 feb 2012

Erfaringer fra UNEPs møte:

“THIRTEENTH GLOBAL MAJOR GROUPS AND STAKEHOLDERS FORUM (GMGSF.13)

i Nairobi 18. + 19. Februar 2012

Spesielt:

HVA INNEBÆRER “GRØNN ØKONOMI” - 4 MÅNEDER FØR RIO+20-KONFERANSEN?

Taxisjåføren på veien til FN-området til undertegnede som passasjer:

«Hi, are you guys gonna fix the climate now, or are you just thinkin’ an’ talkin’ about it?»

Dette møtet er i og for seg ikke et klimamøte, men klima og miljø er sentrale innhold. Sjåførens kommentar er likevel svært relevant – også for det som kom frem på møtet i Nairobi: Mål og intensjoner for en bærekraftig utvikling er i og for seg tydelige og klart formulert både nå og ved tidligere toppmøter.  Men: Hvem skal gjennomføre, hvordan, når og: hvem skal betale for det? Dette er hva som må klargjøres – helst før juni 2012!

Det snakkes for eksempel mye om «equity» (rettferdighet, likeverd, likhet). En forvandlet «grønn økonomi» skal faktisk sørge for større «equity» lokalt og globalt. Men det er hittil fint lite som forklarer hvordan det skal gjennomføres – og hvilke konsekvenser det eventuelt har for den del av verdens befolkning (oss) som allerede har (for) mye.

På konferansen denne helgen i Nairobi møttes representanter for alle “Major Groups” av sivilsamfunnet fra hele verden: Kvinner, barn og ungdom, urbefolkninger, NGOer, lokale myndigheter, arbeidere og fagforeninger, business og industri, vitenskaps- og teknologisektor - samt bønder. Møtet var ett i en rekke av møter som forberedelser for konferansen for bærekraftig utvikling i Rio de Janeiro 20-22 juni 2012: “Rio+20”.

Slike møter har blitt holdt i verdens ulike regioner (6) med representanter fra alle “Major Groups” innenfor respektive region: Afrika, Asia og Stillehavet, Europa (inklusive en del sentralasiatiske stater), Latin Amerika og Karibiske øyer, Nord Amerika og Vest Asia. I Nairobi, liksom i Bonn i september 2011, møttes alle de 9 gruppene fra hele verden på ett sted for sammen å fokusere på hva man vil ha ut av denne nye “Earth Summit” – 20 år etter Rio-92.

Hovedspørsmålene var:

Hva må hende fra nå og frem til Rio+20? Hvordan kan vi oppnå dette? Hvem må involveres for å få det til å skje?

På et møte som dette er det klart at det handler mye om sivilsamfunnets ønske om å få størst mulig innflytelse på toppmøtet, og å finne veier til å påvirke regjeringer til å arbeide i en retning som sivilsamfunnet ønsker. Dette er «prosess». Et annet relevant begrep er «lobbying». Norske NGOer formulerer sine posisjonsdokumenter som sendes til Rio-sekretariatet som innspill til det dokumentet som man til slutt skal bli enige om, og som verdens statsledere skal undertegne. Kanskje ennå viktigere er at vi sender våre posisjoner til vår egen regjering først, for å påvirke og inspirere denne til å bringe videre våre synspunkter eller krav.

UNEPs årsmøte

Møtet i Nairobi disse dagene er i denne sammenhengen spesielt interessant, ettersom UNEPs årsmøte finner sted direkte deretter, altså 20-22 februar. Hit kommer representanter for mange av UNEPs medlemslands regjeringer, og representanter fra sivilsamfunnet, ved siden av egne møter og »events», deltar på visse av «Ministermøtets» samlinger. Dette møtet kalles « The 12th special session of the Governing Council / Global Ministerial Environment Forum of the United Nations Environment Programme (UNEP). Her sitter for eksempel Arvid Solheim fra ForUM med i den norske delegasjonen, og kan slik følge hva som skjer på nært hold, samtidig som han kan samarbeide med og påvirke representanter for norske myndigheter.

Sivilsamfunnets forberedelser til Rio+20

Det som hele tiden skjer, både på dette møtet, på kommende forhandlingsmøter i New York (19. -23. mars og 30. april -4. mai) og til sist i Rio selv umiddelbart før toppmøtet – samt på andre møter over internett innen alle Major Groups og innen verdens regjeringer – er en kontinuerlig bearbeiding av «Zero Draft» der man forbedrer, konkretiserer, spissformulerer osv. dette «levende dokumentet». Her øver man seg flittig i å komme til konsensus om mål og formuleringer.

Innen den 1. november sendte alle interessenter inn sine første innspill til det som skulle bli «Zero Draft». Det var i alt 686 innspill – ca. 6000 sider; 493 av innspillene (ca. 70 %) kom fra Major Groups, altså fra sivilsamfunnet. Dette viser på stort engasjement fra sivilsamfunnets side, og det er tydelig også at sivilsamfunnet i dag har mye større innflytelse i FNs arbeid i dag enn for eks. for 20 år siden.

*

Arbeidsgruppe om "grønn økonomi"

Denne helgen i Nairobi arbeidet man i mange grupper på ulike tidspunkter. Som et eksempel vil jeg referere fra arbeidet med «grønn økonomi» over to dager.

Lørdagen inneholdt primært 3 arbeidsgrupper:

1): Denne gruppen handlet om internasjonal miljøforvaltning (International Environmental Governance/ IEG) i sammenheng med Internasjonalt Rammeverk for Bærekraftig Utvikling.

3): Denne gruppen handlet om nye temaer som dukker opp (”emerging issues”); spesielt resultatene - eller en «miljø-status-rapport» - dokumentert i «GEO 5»/ Global Environmental Overview 2012,  videre UNEP’s identifisering av de viktigste miljøtrusler i nær fremtid - samt UNEPs  prioriteringer for Rio+20.

2): Denne gruppen handlet om “grønn økonomi i sammenheng med fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling». Dette handler altså om at en «ny», «grønn» økonomi skal bli et redskap for fattigdomsbekjempelse / sosial utvikling samt til å holde produksjon og forbruk innenfor planetens yte- og bæreevne («9 Boundaries»). Følgende tekst handler om hva som kom frem i dette gruppearbeidet og neste dags fortsatte forsøk på å identifisere kriterier på en grønn økonomi. Ledere for samtalen var Oliver Greenfield fra Green Economy Coalition og Steven Stone, UNEP-møteleder og leder for avdelingen for økonomi og handel.

Jeg (Christian Egge fra ForUM) deltok i denne arbeidsgruppen, og i andre evenementer som spesielt handlet om grønn økonomi. Lørdag tok vi utgangspunkt i “Zero Draft”, som Rio-sekretariatet hadde kokt ned til 19 sider da det ble offentliggjort, men som allerede har vokst igjen etter de første forhandlingene i slutten av januar i New York.

Oppgave var først å identifisere hva som mangler i Zero Draft, hvor det er for svakt. Det andre var å formulere forbedringer, løsninger.

Det som er mangelfullt i Zero Draft – i noen punkter:

1): Ingen klar definisjon, prinsipper.

Fremgår ikke at man her har å gjøre med et nytt paradigme.

Ikke klargjort hvilke verdier den må bygge på. Begrepet misbrukt av industri og regjeringer for å grønnvaske virksomheter; dette fremgår ikke av dokumentet.

Understreker ikke nok planetens egne rettigheter – på linje med menneskerettighetene.

Bruken av «bærekraftig vekst» er misvisende, problematisk

2): Det som har med «equity» eller sosial inkludering å gjøre; intet konkret.

Forklarer ikke hvordan den skal bekjempe fattigdom.

Tar ikke med urbefolkningers rettigheter, handel, kultur og vitenskap – som kunne bidra til å utvikle en riktig grønn økonomi.

Teksten snakker bare om regjeringers rolle i å utvikle en ny økonomisk modell; unnlater å uttrykke sivilsamfunnets rolle i denne prosessen.

3): Om styringsreformer - og markedsreformer:

For stor tro på «markedet» og teknologi som løsningsbærere.

For lite forslag på hvordan man skal kunne påvirke investerings-strømmer, både private og offentlige.

Ikke tydelige krav om selskapers rapportering.

For lite trykk på nye insentiver for næringslivet bortenfor økt profitt.

4): For lite bevissthet om overgangens utfordringer:

 For lite om hvordan man kan forvandle den «brune» økonomien til å bli en grønn.

For lite klarhet om tidsrammer for forvandling, og hvordan man skal kunne gjøre forvandlingen billig nok for fattige land / grupper.

Dokumentet snakker ennå om «intensivt jordbruk»; man burde snakke om bærekraftig jordbruk.

Det mangler uttrykk for behovet av å gjøre finanssektoren også grønn. Stor del av finanssektorens virksomhet har ikke med varer og tjenester å gjøre. Dette må tas opp.

For lite trykk på behovet av forsiktighetsprinsippet og overvåking av teknologi, særlig ny teknologi.

Forslag til forbedringer i "Zero Draft"

Her følger noe om hva man ville ha med som forbedringer til Zero Draft. Jeg skriver kort og sammenfattende om dette; i stedet legger jeg til lengre ned den rekke av kriterier på / prinsipper for en grønn økonomi som kom frem på søndag; dette inkluderer i grunnen det man ønsker at også må finnes i sluttdokumentet fra Rio+20. Det var en slags «brainstorming» og ble gjennomført med stor entusiasme. Den delen lar jeg stå på engelsk; jeg regner med at de som interesserer seg for dette leser engelsk. Det er sammenfattet av vår gruppelederen Oliver Greenfield som arbeider i Green Economy Coalition.

Løsninger:

1): Langt tydeligere og mer nyansert definisjon av hva «grønn økonomi» er for noe. Og mer inspirerende!

Tydeligere om inkludering og demokratisering av det økonomiske liv.

Tydeligere om mikronivået.

2): Om «Equity» og sosial inkludering:

 Det behøves en «styringskomite» som leder utviklingen mot større deltagelse av kvinner og ungdom. (Vet ikke om man mente et FN-organ eller liknende.)

3): Instanser for vurdering av bærekraften i planer for grønn økonomi/økonomisk virksomhet.

Behøves reguleringer og standarder for økonomien for å gjøre den grønn – samt finne måter å måle økonomisk virksomhet på mht bærekraft. (Markedet kan altså ikke styre seg selv, men trenger reguleringer fra andre stakeholders; regjeringer, sivilsamfunn, forskere…)

Det behøves lederskap fra I-land som er villig til å støtte fattige land med finansielle og teknologiske overføringer for å skape rettferdighet og balanse.

Internett og sosiale medier bør utforskes mht deres muligheter til å bidra til nye styringsformer.

4): Om overgangen (transition):

Tydeliggjøre at situasjonen er akutt, og at vi må sette tidsfrister, for eks. på økte arbeidsmuligheter, kapasitetsbygging, kompetanseutvikling i «grønne jobber».

Skape overensstemmelse mellom staters utviklingsmål og «veikart for grønn økonomi».

Det var en del snakk om hvordan man skal kunne reformere den finansielle sektoren, og behovet av å vurdere dens bidrag til en bærekraftig utvikling – (av andre enn den selv).

Man snakket om behovet av å fase ut «perverse» subsidier hurtig (til olje, kull, gass og atomkraft samt sprøytemidler og kunstgjødsel.

Man diskuterte hvordan man skal kunne internalisere «externalities» / kostnader som ikke tas med i prisen på varer som det for eksempel koster å reparere skader man tilfører natur og mennesker i produksjonsprosesser m. m. «Internalisering» av kostnader må inn i Zero Draft.

*

Prinsipper for en "grønn økonomi"

 

«Prinsippene for en grønn økonomi” er summen av det som kom frem under en brainstorming av mange deltagere. Som dokument blir det ikke sendt til noen instans i FN-systemet eller koordinator for Major Groups. Det ble ikke uttalt konsensus om alt dette, men det er til en stor del prinsipper som mange fant viktige, og det kan være interessant om man forfølger forvandlingen av økonomien i retning «grønn» slik man forstår det i UNEPs definisjon.

Først: En deltager skilte seg noe ut fra resten av forsamlingen av Major Groups, og burde nevnes i en slik rapport: en representant for International Chamber of Commerce,  Martina Bianchini. Hun trykket på for å få inn «Ten conditions for a Transition toward a «Green Economy» som ICC har trykket opp i desember 2011. Hun representerte «Major Group» Business and Industry. Bedrifter kan jo ikke stille opp som Major Group, men de kan ha innflytelse på denne Major Group som kalles «Business and Industry». Jeg skal ikke referere deres definisjon av «grønn økonomi» og deres 3 sirkler: Social Innovation, Environment Innovation and Economical Innovation med respektive punkter. Det er helt tydelig at de vil være med på leken og helst fremstå som riktig «grønne». Likevel, litt urettferdig kanskje: Deres kommentar om Employment sier mye om hvor langt de vil strekke seg i overgangen til noe nytt / en ny måte å tenke på:

…..»Policies aimed to create so called «green jobs» should not come at the cost of net reduction of jobs across the overall economy. A distinction between «green» and «brown» jobs must be avoided, as all jobs contribute to green all aspects of the economy.»

Altså, jeg kan være enig i at det er farlig å stigmatisere grupper som arbeider i “brun industry”, for eksempel oljeindustrien. (Som forbrukere er vi dessuten alle mer eller mindre «brune».) Men, at «alle jobber bidrar til å gjøre alle aspekter av økonomien grønn» må man vel anse som en (u?)raffinert måte å vanne ut alle forsøk på å skape en «grønnere» eller mer bærekraftig verden. Det finnes imidlertid mange flotte bedrifter her i verden som virkelig jobber for en bærekraftig utvikling, og som virkelig tar tak i både sosiale og miljømessige oppgaver på en ærlig og konkret måte. Jeg våger å henvise til BALLE-nettverkene i USA (se www.livingeconomies.org).

Website for International Chamber of Commerce er: www.iccwbo.org.

Christian Egge.

*

PRINCIPLES FOR A GREEN ECONOMY

Principles for a Green Economy from the 19 Feb 2012 workshop Nairobi, UNEP

A resilient and inclusive economy that provides a better quality of life for all within the ecological limits of the planet
1. It delivers sustainable development

•It is a vehicle to deliver Sustainable development, not a replacement for it
•It addresses three pillars, seeking to integrate them, developing policy mixes that seek the best results across all pillars
•Justice for people and planet
2. It delivers equity

•It delivers equity between and within countries and between generations. •It respects human rights and cultural Diversity
•It promotes Gender equality
3. It creates genuine prosperity and wellbeing for all

•It eradicates Poverty
•It transforms traditional jobs and actively develops new, decent green jobs
•It helps build capacity and skills
•It delivers against Human Development Indicators including Health
•It provides universal access to basic health, education, sanitation, and other essential services
•It respects for the rights of workers and trade unions and delivers a just transition •It support the Right to Develop
4. It improves the natural world

•It recognises Planetary ecological boundaries and seeks to operate within them
•It delivers environmental justice
•It respects the precautionary principle 
•It assesses of the potential impact of new and untested technologies before they are released
•It demonstrates the benefit for the environment through indicators
•It ensures the optimum and wise use of natural resources •It safeguards biodiversity and prevents pollution 5. It is inclusive and participatory in decision making

•Transparency and visibility
•It supports governance at all levels from global to local
• It empowers citizens
•It fosters new values and is sensitive to ethical considerations
•t build societal awareness, developing education and skills
•It is inclusive and participatory, giving opportunities to youth, women, poor and low skilled workers 6. It is accountable

•It governs markets in consultation with all stakeholders
•It promotes the development of standards to measure progress
•It promotes international cooperation and defines International liability
•It promotes democracy
7. It builds economic, social and environmental resilience

•It supports the development of social and environmental protection systems
•It promotes systems approaches, recognising the interdependence and integrated nature of these three systems
•It creates resilience by supporting many green economy models relevant to different cultural, social and environmental contexts
•It builds local skills and capacity
8. It delivers sustainable consumption and production

•It ensures prices reflect true costs incorporating social and environmental externalities
•It implements the polluter pays principle
•It supports Lifecycle management
•It strives for Zero emission and zero waste
•It prioritises Renewable energy and renewable resources
•It seeks absolute decoupling production and consumption from negative social and environmental impact
•It delivers sustainable lifestyles
•It promotes social, economic and environmental innovation
•It promotes resource efficiency
•It gives access to intellectual property rights
9. It invests for the future

•It ensures the finance sector supports the delivery the Green economy
•It shifts to long-term decision making above the short term 
•It regulates the finance sector, constrains speculation and supports the real economy
Appendix : Principles as described by GE Workshop 18th Feb Nairobi 2012:

· Describe it as AN INCLUSIVE AND GREEN ECONOMY
•GE definition should be built up in a participatory fashion for it to become transformative.
•The definition should reflect principles of equity, justice, ethics, inclusion, participation, rights-based, for satisfaction of human needs in the long run, an inclusive way (including women and youth) to get there, based on the real economy, not the speculative one. 
Other principles input:

Asia region:

• Universal access to basic health, education, sanitation, and other essential services
• Access to intellectual property rights and assessment of potential impact of new and untested technologies are needed before they are released
Europe region:

· Social equity and environmental justice must remain at the heart of sustainable development.
· Social, gender, and intergenerational equity
Africa:

· It must take into account precautionary principles as well as the need to undertake SEA and EIA before affirming the policy shifts
West Asia:

• Social justice, poverty eradication, social integration, creating job and protecting human rights
• Ensure optimum and wise use of natural resources with high efficiency
• Halt unsustainable production and consumption practices Green Economy Coalition – Submission to Zero Draft Text

http://www.uncsd2012.org/rio20/index.php?page=view&type=510&nr=505&menu=20
ICCs ten conditions for a transition towards a "green economy"

http://iccwbo.org/uploadedFiles/7%2010%20Conditions%20Green%20Economy_FINAL.pdf
New Economy Network:

http://www.csrwire.com/blog/posts/209-economy-reset-principles-of-a-new-economy
Values – Earth Charter:

http://www.earthcharterinaction.org/content/pages/Read-the-Charter.html
Stakeholder Forum / Bioregional Principles for New Economy

http://www.earthsummit2012.org/publications-and-resources/principles-for-a-green-economy-new-analysis-by-stakeholder-forum-earth-charter-and-bioregional

Key Standards for Sound Financial Systems

http://www.financialstabilityboard.org/cos/key_standards.htm
ITUC 10 principles for a green economy

1. Equity between and within countries.

2.  Inclusiveness and participation (youth, women, poor and low skilled workers)

3. Transformation of traditional and creation of new green and decent jobs.

4. Respect for the rights of workers and trade unions.

5. Fulfilment of social objectives and satisfaction of human needs in the long term, including universal access to water, food, housing, energy, land, health, education, transport and culture.

6. Based on the efficient use of natural resources, prioritisation of renewable sources, internalisation of social and environmental costs, life-cycle analysis and aiming at being zero carbon and zero waste.

7. Focus on materials’ productivity rather than on cutting labour costs.

8. Just Transition for workers and communities that might be affected by change, including widening social protection schemes and developing social dialogue mechanisms on green economy policies.

9. Promotion of democracy.

10. Based on the real economy and be non-speculative. ]