Biodrivstoff blir stadig oftere presentert som et viktig tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Ideen er at energien dannes gjennom fotosyntesen og tar opp like mye CO2 fra atmosfæren som det som slippes ut når drivstoffet forbrennes.  

Det fremstilles både bio-bensin, som hovedsakelig er etanol produsert på sukker og stivelse, og biodiesel, fra planteoljer. 

ForUM er bekymret for at fokuset på biodrivstoff kan ta oppmerksomheten bort fra behovet for å redusere energibruken i transportsektoren, så vel som behovet for å redusere volumet som transporteres.  Videre er det slettes ikke alltid sikkert at biodrivstoff fører til noen energigevinst, ettersom noen produksjoner bruker rikelig med innsats-energi i form av maskiner, kunstgjødsel og videreforedling. 

En annen viktig bekymring er at produksjonen av biodrivstoff fører til et ytterligere press på verdens allerede sterkt pressede landbruksarealer. I mange tilfeller fortrenger den matproduksjon.  Dette fører til økning i matpriser og større usikkerhet rundt mattilgangen både lokalt og regionalt.  

Ofte har man sett at investorer som ønsker å surfe på biodrivstoffbølgen, skaffer seg tilgang til og enerett over store landområder som egentlig brukes av lokalbefolkningen. Slik bidrar de til fenomenet landran, som er et stadig mer alvorlig problem i mange strøk av verden.

I dag er det påbudt å blande inn 3,5 prosent biodrivstoff i bensin og diesel som selges i Norge.   Det aller meste av dette importeres, og bekymringen er derfor at norsk innvirkning på verdensmarkedet vil føre til landran, avskoging med mer. ForUM har derfor vedtatt et posisjonspapir på biodrivstoff, som inneholder et sett med bærekraftskriterier for biodrivstoff i Norge.