John Ruggie på Litteraturhuset 17. August 2010 / Gunhild Ørstavik

John Ruggie tok seg tid til en time med sivilsamfunnet på Litteraturhuset. Her priste han Norges innsats som hovedsponsor av arbeidet han gjør som FNs generalsekretærs spesialrepresentant. Ruggie har hatt en rekke møter i Norge, blant annet med statssekretærutvalget. Han presenterte planene for arbeidet som skal avsluttes i juni 2011. Han etterlyste en mer samstemt og gjennomgripende CSR-politikk i de enkelte regjeringer, internasjonale organisasjoner og i næringslivet. 

Interessen rundt Ruggie, som har besøkt Norge en rekke ganger de senere årene, øker stadig. Denne gangen var lokalet helt fullt. Det ble reist flere spennende problemstillinger fra deltakerne, blant annet om leverandørkjeder, usann reklame om høye etiske standarder (fra fungerende forbrukerombud), hvorfor eksportkredittordningene ser ut til å tro at samfunnsansvar ikke angår dem og hvorfor de bør tvinges til å forstå det.

En problemstilling Ruggie svarte inngående på, var hvordan selskaper bør opptre når menneskerettighetene  strider mot nasjonal lovgivning, i de landene de opererer. For eksempel når landet ikke tillater fagforeninger, som tilfellet var da Hydro nylig bygde verdens største aluminiumsverk i Qatar. Han viste til at flere selskaper la til rette for opprettelsen av arbeiderråd, de måtte ikke kalles fagforeninger og at disse fikk kollektiv forhandlingsrett. Ruggie advarte mot at selskapsledelsen lot nasjonal lovgiving være en unnskyldning for ikke å ta det nødvendige ansvar.

I ForUM er vi opptatt av det særlige menneskerettighetsansvaret vi mener hviler på stater også når de opptrer som eier. I mitt spørsmål viste jeg derfor til at statlig eierskap er særlig relevant for Norge og ba Ruggie utdype det han har skrevet om staters MR-ansvar som eier. Her ble han vagere og mente at staten som eier i alle fall måtte velge mellom sitt ansvar for å respektere menneskerettighetene som kommersiell aktør eller som stat ta ansvaret for å beskytte dem. De kunne ikke prøve å vri seg unna begge slik han hadde opplevd. Jeg tror Ruggies unnfallenhet her skyldes den pågående norske debatten rundt statlig eierskap og frykt for å bite den hånda som forer ham og teamet hans. Vi vil imidlertid følge opp dette nærmere.

Mer om Ruggies mandat og møtet på Litteraturhuset, se artikkel  i  Bistandsaktuelt:

http://www.bistandsaktuelt.no/Nyheter+og+reportasjer/Arkiv+nyheter+og+reportasjer/Samler+n%C3%A6ringslivet+til+kamp+mot+rettighetsbrudd.199022.cms