Styrer unna lovene

Saken illustrerer de rettslige hullene den økonomiske globaliseringen har skapt og at myndighetene ikke har tatt det nødvendige ansvar for å beskytte mennesker og miljø. Varer og kapital, søppel og gjeld flyttes i et stadig raskere tempo dit mulighetene for rask fortjeneste er størst, og effektive reguleringer er svakest. Det finnes ingen effektive internasjonale mekanismer som kan straffeforfølge selskaper som med vitende og vilje ødelegger naturen og tjener penger på medvirkning til menneskerettighetsbrudd i land som ikke er i stand til å beskytte disse interessene selv.

Korrupsjon

Årsakene til manglende rettslig beskyttelse på landnivå kan være mange. Manglende lovgivning og rettspraksis, manglende interesse for å reise slike saker, ønsket om å trekke til seg investeringer, trussel om motsøksmål fra mektige selskap mot fattige land, og utbredt korrupsjon både i selskapene og hos makthaverne i de aktuelle landene.

På vegne av 30 000 ofre for Trafiguras giftdumping på Elfenbenskysten ble selskapet saksøkt av den britiske menneskerettighetsadvokaten Martyn Day. I Norge har vi så langt liten erfaring med slike saker. Søksmålet mot Aker Kværner for medvirkning til menneskerettighetsbrudd på Guantánamobasen ble henlagt. Selskapets kontrakt på basen hadde en samlet verdi på over 350 millioner kroner.  Samme år som engasjementet på basen ble kjent, ble også eier Kjell Inge Røkke dømt for korrupsjon. Like fullt valgte våre lovgivere, Stortingets medlemmer, å gi ham hedersprisen «Årets Peer Gynt».

Etterlatte og skadde i Elfenbenskysten inngikk i fjor høst forlik med Trafigura etter det største kollektive søksmålet i britisk rettshistorie. Advokat Day har full forståelse for at hans klienter som er svært fattige, aksepterer et forlik.  Også USA mangler slik rettspraksis selv om de har et lovverk som i større grad enn det norske åpner for å strafforfølge egne selskaper for virksomhet utenfor amerikansk jurisdiksjon, den såkalte Alien Tort Claims Act fra 1789. Likevel ender mange amerikanske saker opp med forlik og erstatningssummer.

Det tok 25 år å få dømt de ansvarlige etter Bhopal-katastrofen hvor selskapet Union Carbides uansvarlige omgang med dødelige gasser kostet 20 000 mennesker livet. Straffen for toppledelsen var fengsel i inntil to år og 10 000 dollar i bot.

Tette hullene

Kanskje var det dumt av Trafigura å ta sjansen på å utsette innbyggerne i Gulen for de samme farene som de ganske trygt kan gjøre i en rekke fattige land. Når det nå er kjent at selskapet ikke kan stilles til ansvar i henhold til norsk lov, har politikerne vært raske til å be om at lovgiver umiddelbart sørger for å tette hullene i lovgivningen.  Det virker nok mer motiverende at det denne gangen er deres egne velgere og nærmiljø som rammes. Hvis et stort multinasjonalt selskaps lek med liv og helse i et norsk lokalsamfunn kan vekke norske myndigheter fra drømmen om at det er typisk norsk å være god, som Gro så vakkert formulerte det i sin tid, kan vi kanskje endelig bevege oss fra festtaler til handling på dette området.