Presset på miljø- og utviklingsministeren i saken om det sørafrikanske kullkraftverket Medupi var stort, blant annet fra Forum for Utvikling og Miljø. Den norske politikken i saken ble bredt omtalt i en rekke medier, og ForUM ble intervjuet både i New York Times, Dagsavisen, Bistandsaktuelt og NRKs Her og Nå og Dagsnytt. Det intense påvirkningsarbeidet nasjonalt og internasjonalt var etter alt å dømme en viktig årsak til at Erik Solheim i siste liten kunngjorde at Norge ønsket å avstå fra å stemme når Verdensbankens styre skulle behandle Medupi-saken. 

Men Miljø- og utviklingsministeren var ikke i flertall verken i egen valgkrets eller i Verdensbankens styre, og det ble dermed innvilget 17 milliarder kroner i lån til å bygge verdens fjerde største kullkraftverk i Sør-Afrika. Likevel ser ForUM positivt på Solheims manøver, og tolker den dit hen at Norge ikke ønsker at Verdensbanken skal finansiere prosjekter med gigantiske klimagassutslipp. Men skal dette oppfylles, må Norge komme med flere og enda tydeligere signaler om at det ikke er akseptabelt å bruke bistandsmidler til å forverre klimakrisen.

Grønnere  blikk også på de regionale utviklingsbankene?

Det er flere enn Verdensbanken som vil være adressat for et slikt budskap. I Medupi-eksempelet var det i Den afrikanske utviklingsbanken at lånefinansiering for kullkraftverket først ble behandlet i november i fjor. Norge er medlem av også denne banken, men fremmet ingen diskusjon av prosjektet den gangen. Siden de afrikanske landene har flertall i styret, og Norge har en marginal stemme som medeier, er det relativt liten oppmerksomhet på denne banken i utenriksapparatet. Dette kan forklare at embetsverket ikke rakk gjøre grundige vurderinger av prosjektet før det ble stemt i Afrikabankens styre, og den nordiske valggruppen stemte dermed for å gi lån til å bygge Medupi-kraftverket. Norge havnet dermed ”bakpå” i forhold til avstemningen i Verdensbankens styre, når vi allerede hadde vært med på å samtykke til finansiering av Medupi i Afrikabanken (se ForUMs pressemelding Kullkraftverket må bli en lærepenge for Norge).

I tillegg til tidsnød, kan Norges støtte til dette prosjektet i Afrikabanken trolig også forklares med ”politisk beskjedenhet” i de regionale utviklingsbankene, hvor det har vært tradisjon for ikke å legge mange politiske føringer fra norsk side. Dette kan det kanskje nå være et behov for å endre på. I Afrikabanken har Norge mer uformell makt enn det eierskapsandelen vår i banken skulle tilsi. Dette kommer blant annet av at Norge er den niende største bidragsyteren til det afrikanske utviklingsfondet, som er en del av Afrikabanken. Norge kunne ta sterkere til orde for alternativ energi i denne bankens portefølje. Foreløpig er erkjennelsen av at klimaendringene får konsekvenser for utvikling, relativt fersk for de regionale utviklingsbankene. Det er dårlig kobling til prosjektfinansieringen.

ForUM lanserer 6. mai en rapport som tar for seg de regionale utviklingsbankene og Norges rolle i disse. Mye tyder på at regionalbankene får en stadig viktigere rolle. Ikke bare utenriksapparatet, men også sivilsamfunnsorganisasjoner trenger å øke sin kunnskap om og oppmerksomhet på de regionale utviklingsbankene.

Verdensbanken og energi i årene som kommer

I tillegg til å forholde seg mer til de regionale utviklingsbankenes energiutlån, bør Norge bruke det neste året til intenst påvirkningsarbeid for å få Verdensbanken til å bedre sin miljøprofil og ikke i fremtiden gi støtte til store utslippsprosjekter som Medupi. Norske myndigheter har flere anledninger til dette.

Første mulighet er bankens forslag til ny strategi på energiområdet. Forslag blir lagt frem i september, og skal til bankens styre tidlig i 2011. Norge må gi beskjed om at banken tydelig må prioritere å utvikle alternative energikilder, og ikke fortsette å massivt støtte energiprosjekter som baserer seg på fossilt brensel.  ForUM la frem flere anbefalinger da Verdensbanken var i Oslo for å høre norsk sivilsamfunns meninger om den nye strategien 11. mars.

Den andre anledningen er påfyllingen av Verdensbankens IDA-fond som gir bistand og lån på gode vilkår til de fattigste landene. Innen november må Norge bestemme seg for hvor mye penger de skal bidra med over den neste treårsperioden, fram til 2013. ForUM har sendt brev til Solheim og bedt ham om å kreve at Verdensbanken slutter å låne ut penger til energiprosjekter basert på fossile brensler, og at midler fra IDA-fondet skal prioriteres til å gi fattige tilgang på ren energi, utvikle energieffektiv teknologi og gi støtte til lokale små-skala prosjekter. I tillegg har vi bedt ham kreve at Verdensbanken kartlegger og offentliggjør sine bidrag til de globale klimagassutslippene.