3,13 prosentpoengs økning i stemmevekten til utviklingsland og fremvoksende økonomier i International Bank for Reconstruction and Development – opp til 47,19 prosent av stemmene. 6,07 prosentpoengs økning i International Finance Committee – opp til 39,48 prosent. Det var resultatet av stemmereformen som ble vedtatt av styret i Verdensbanken under vårmøtene nylig.

Jostein Hole Kobbeltvedt som fulgte møtet for ForUM og Kirkens Nødhjelp konkluderer med at endringene har lite å si for de fattigste landene.

– Stemmereformen er en positiv utvikling. Den handler imidlertid stort sett om økt makt til de store, voksende økonomiene, så det har lite å si for de aller fattigste landene.

Han avviser påstander om at stemmefordelingen i Verdensbanken har liten betydning for vedtakene, selv om de fleste av avgjørelsene baserer seg på konsensus.

– Kjøttvekten vil alltid telle i disse diskusjonene. Det at de store mellominntektslandene som Brasil, India, Kina og Sør-Afrika får større innflytelse, reflekterer endringene i maktforholdene i verden.

– Vil de fremvoksende økonomiene i større grad enn de rike landene tenke på de fattige landenes beste?

– EU og USA vil ikke redusere sin stemmemakt fordi de sier de vet hva som er best for utviklingslandene. Og de nye landene med økt stemmevekt vil trolig si mye av det samme. På noen områder vil Kina og de store mellominntektslandene ta med seg ståsteder fra G77. Jeg tror vi likevel kommer til å se at de gjør som alle andre land, at de først og fremst ivaretar sine egne interesser. Dersom Verdensbanken skal legge utviklingsmandatet til grunn, må de gi de fattige landene økt stemmevekt.

I 2015 er det planlagt ny gjennomgang av fordelingen av stemmemakten i Verdensbanken.