Klimamøtet i København:

Skyggene truer i G77  

Den danske hovedstaden er pyntet til fest. Miniutgaver av jordkloden er dandert utover byen. Den ene klimainstallasjonen mer spektakulær enn den andre. Krydret med københavnsk julestemning er alt ”smukt”. Men på klimamøtet på Bella Center er det nå i ferd med å bli alt annet enn vakkert. 

Det alle snakker om er den mulige splittelsen av G77. Det begynte med at de danske vertene hadde lagt fram et utkast til en avtaletekst som ville gravlegge Kyoto og stilte strengere krav til utslippskutt i de store utviklingslandene enn det Bali Action Plan legger opp til. Og det ble også foreslått å skille skarpere mellom ”de mest sårbare land” og de mest ressurssterke av utviklingslandene. Teksten ble lekket til den britiske avisen The Guardian, og dermed var bråket i gang. Danskenes forslag ble tatt svært dårlig i mot av toneangivende utviklingsland og aktivister. Men i gangene på Bella Center har det også skapt en diskusjon om de mest sårbare og de fattigste landene er tjent med å være allierte med land som Saudi-Arabia og Kina.

Så ble lille Tuvalus forslag til ny protokoll under klimakonvensjon tatt ut i lyset på onsdag. Av mange sett på som en stor nyhet, men utkastet ble levert inn til FN allerede tidlig i juni. Den fattige øystaten som er blant de første til å synke i havet dersom det ikke blir iverksatt drastiske tiltak, vil begrense den globale temperaturstigningen til 1,5 grader celsius. Da er det selvfølgelig nødvendig at rike land kutter drastisk i utslippene. Men også utviklingsland må ta på seg juridisk bindende forpliktelser, uten at det nødvendigvis er slik at rike land skal betale for det. Forslaget fra alliansepartneren i G77 ble avvist av blant annet Saudi Arabia, Kina og India. Dette igjen ledet til protester fra andre utviklingsland og dermed var det full stopp i de videre samtalene.

Før støyen fra Tuvalus utspill har rukket å legge seg har nå den omtalte Beijing-kladden blitt lekket til pressen torsdag, denne gangen til den franske avisen Le Monde. Heller ikke her er det et samlet G77 som står bak. Landene Brasil, Sør-Afrika, India og Kina har skrevet under på forslaget til en politisk avtale, en såkalt ”Cop-decision”. Her understrekes det at de utviklede landene skal betale for klimatiltak i utviklingsland. Alle andre tiltak er frivillige og overvåking og vurdering av resultatene skal gjøres av utviklingslandene selv, ikke et internasjonalt organ slik flere utviklede land krever.

En splittelse av G77 vil etter alt å dømme forrykke maktbalansen i forhandlingene. G77 har klart å stå samlet om et felles mål om å stille de rike landene til ansvar for dagens klimaendringer.

Klimautslippene til menneskene som bor i de fattigste landene er så små at de knapt vises i de internasjonale statistikkene. Kina med sine 1,3 milliarder mennesker slipper naturlig nok ut mer klimagass enn USA med sine 300 millioner. Utslippene til den jevne kineser er fortsatt forsvinnende små.

Situasjonen i klimaforhandlingene er kaotisk. Forslagene til avtaletekster er mange. I tillegg til Tuvalu har både USA, Costa Rica, Japan og Australia levert utkast til hvordan en revidert klimakonvensjon bør se ut.

Med alle tekster og utspill som spriker i forskjellige retninger, er det viktig å huske at det er hele to år siden man ble enig om hvilken vei dette skulle gå. Bali Action Plan staket ut retningen som særlige de utviklede landene nå forsøker å endre. Der aksepterte de rike landene at de skulle kutte i egne utslipp og betale prisen for klimatiltak i utviklingsland, fordi de historisk sett har ansvaret for klimasituasjonen.

Først når disse forpliktelsene følges opp i en ny avtaletekst, kan forhandlerne ta juleferie med god samvittighet.

Per-Ivar Nikolaisen, informasjonsansvarlig i Forum for Utvikling og Miljø