Alt liv er avhengig av vann. Men i dag mangler én av fem mennesker i verden tilgang til rent drikkevann og to av fem tilgang til forsvarlige sanitære forhold. Verdens vannressurser er truet, blant annet av klimaendringer, forurensning og overforbruk.

-Vannrike Norge må bidra til at vann sikres som et globalt fellesgode som fordeles og forvaltes for både dagens og framtidige generasjoner, mener ForUMs rådgiver Borghild Tønnessen-Krokan.

Tas som en selvfølge
I Norge tas imidlertid vann som en selvfølge – også i statsbudsjettet, der vann kun nevnes kort i tilknytning til vannkraft samt enkelte tiltak i Øst-Europa. Heller ikke Soria Moria II nevner vannkrisen. Når naturressursforvaltning er et av regjeringens hovedsatsningsområder er dette nokså paradoksalt.

Usikker vanntilgang
De som rammes hardest av vannkrisen er som vanlig de aller fattigste, og ofte kvinner og barn. Klimaendringene er i ferd med å forandre levevilkårene til millioner av mennesker, særlig i utviklingsland, og vanntilgangen kan bli enda mer usikker og uforutsigbar. Flere mennesker døde som resultat av mangel på rent vann i siste tiår enn det samlede antall omkomne i krig og konflikt siden annen verdenskrig. Samtidig er knapphet, skjev fordeling og maktkamp om vannressurser en kilde til konflikt.

Vann neglisjert
Til tross for den klare sammenhengen mellom vann, tilfredsstillende sanitær, helse, matsikkerhet, klima og miljø, menneskerettigheter, fattigdomsbekjempelse og konfliktforebygging har vann og sanitær fått liten oppmerksomhet i utviklings- og fattigdomsstrategier, også her hjemme. Et tegn på det er at det er innen sanitær at landene er lengst fra å oppfylle tusenårsmålene.

ForUM mener regjeringen bør gjøre følgende:

• sikre at norsk bistand og investeringer bidrar til å redusere sårbarhet – med kvinner og barn som de mest utsatte - og styrke vannressurs­forvaltning og spredning av miljøvennlige sanitære tjenester som er tilpasset lokale forutsetninger og rettes mot de fattige.
  
• styrke retten til vann og sanitær gjennom å støtte arbeidet for retten til vann og sanitær i FNs menneskerettighetsråd, inkludert fremme opprettelsen av en bindende FN-konvensjon om retten til vann og sanitær samt ratifisere tilleggsprotokollen til FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som gir individuell klageadgang.