IMF: Ny retorikk, få endringer
Finanskrisen har gitt IMF en ny vår med en eksplosiv økning i låneavtaler og midler kanalisert gjennom IMF-systemet. Som et svar på finanskrisen og den økte aktiviteten har IMF også gjennomført reformer av kondisjonalitetspraksisen, og viser nå til mer fleksibilitet og færre betingelser knyttet til låneavtaler. Men mindre reformer og en dreining i retorikken har ikke endret de negative effektene av IMFs råd og betingelser på befolkningen i fattige land. Slik konkluderer rapporten ”Doing a decent job?” som ble lansert i forbindelse med årsmøtene denne uken.

I rapporten ser SOLIDAR, Eurodad og the Global Network nærmere på IMFs lån til Latvia, El Salvador og Etiopia i kjølvannet av finanskrisen og viser at effektene for folk er de samme -landene ser seg tvunget til å kutte i offentlig sektor. Rapporten viser hvordan dette går på bekostning av offentlige tjenester og lønnsutbetalinger og studerer konsekvensene for de som rammes hardest av kuttene.

Den Washington-baserte tenketanken Centre for Economic and Policy Research har også nylig lansert en rapport som viser at finanskrisen ser ut til å ramme flere land hardere som følge av IMFs betingelser. Studien hevder at 31 av de 41 landene som har mottatt lån fra IMF i kjølvannet av finanskrisen, har måttet føre medkonjunkturpolitikk, altså stramme inn på offentlige budsjetter i krisetid, som følge av IMFs krav.

For å møte finansieringsbehovet mange lavinntektsland nå har, har sivilsamfunnsorganisasjoner oppfordret til overføring av Special Drawing Rights (IMFs valuta) fra rike til fattige land. Fordelen med denne type finansiering er at den kommer uten betingelser og uten store finansielle omkostninger. Frankrike, Storbritannia og Japan har annonsert at de ønsker å overføre deler av sine SDR-tildelinger til IMF slik at IMF kan låne disse videre til lavinntektsland. Men de tre landene vil overføre ressursene innenfor IMF-programmer i stedet for å følge vanlig prosedyre for SDR-overføringer hvor ressursene går rett inn i et lands sentralbank uten betingelser knyttet til overføringen. Slik kan IMF videreføre praksisen med å betinge overføringer til lavinntektsland.

Verdensbanken: Solheim positiv, men banken hindres av egen struktur
Solheim har endret sin holdning til Verdensbanken, og Norge viser seg mer vennlig innstilt enn tidligere. Utviklingsministeren mener Verdensbanken har gjennomgått en positiv endring de siste to årene og bruker klima som eksempel. I en artikkel i Aftenposten hevder ministeren at norske organisasjoner er mer kritiske til banken enn hva sivilsamfunn i andre land er. ForUM mener kritikken mot banken er berettiget.

Verdensbanken er den eneste globale institusjonen som bare har til hensikt å bekjempe fattigdom, men egne strukturer hindrer banken i å oppfylle dette mandatet. I dag har låntakerland lite å si når beslutninger tas, til tross for at det er befolkningen i disse landene som merker konsekvensene av bankens vedtak. Europeisk sivilsamfunn har støttet kravet fra G24, en gruppe av 24 utviklingsland, om stemmelikhet mellom långiver- og låntakerland. En modell hvor mellom- og lavinntektsland fyller halve styrerommet vil i større grad anerkjenne at beslutningstakerne står til ansvar overfor menneskene som påvirkes av bankens politikk, ikke bare overfor giverlandenes skattebetalere.

Banken erkjenner at utviklingsland må ha en sterkere stemme dersom banken skal kunne fylle sin rolle som utviklingsorganisasjon på en legitim og effektiv måte. Reform av styresett står høyt på dagsorden, og Verdensbanken har nå forpliktet seg til å øke utviklingslands stemmevekt med minst tre prosent innen våren 2010. Sivilsamfunn har vært spesielt opptatt av at lavinntektslandenes stemme må styrkes, et krav Norge støtter. I kommunikeet fra årsmøtene sier også Verdensbanken at de små fattige landenes stemmevekt må beskyttes, men det er høyst usikkert hvor mye som står igjen til lavinntektsland når land som Singapore, Saudi-Arabia og Israel har fått sin del av den økte stemmevekten. 

Kopiert G20
Kommunikeene fra årets årsmøter inneholder lite nytt. Store deler av Utviklingskomiteens komuniké er kopiert fra G20- møtet som ble avholdt i Pittsburgh få uker før årsmøtene. I april, under banken og fondets vårmøter, var det ekkoet fra G20-møtet i London vi hørte. Det kan se ut som at Verdensbanken og IMF er i ferd med å reduseres til organer for formalisering og implementering av G20s beslutninger. Sivilsamfunn har lenge kjempet for at de to institusjonenes politiske og økonomiske makt over utviklingsland skal begrenses, men den overordnede styringen bør komme fra FN heller enn fra G20.

Mer utfyllende analyser fra årsmøtene hos Eurodad og Bretton Woods Project

Se også The World Bank must fix its business model av Alnoor Ebrahim i Financial Times

Kommunikeet fra utviklingskomiteen finner du her

Mer informasjon finnes på Årsmøtenes offisielle side