Et ombud for finans og næringslivsetikk er uavhengig, har den nødvendige distanse til aktuelle aktører innenfor næringslivet, sivilsamfunn og skiftende regjeringer. Ombudet vil kunne sette i gang etterforskning og motta klagesaker, og må ha innsynshjemmel i dokumenter som er konfidensielle.

Den eneste mekanismen vi har per i dag for å behandle klagesaker mot norske selskaper er det nasjonale kontaktpunktet for OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. Dette trepartsorganet har ingen erstatnings- eller sanksjonsmyndighet, og det er nødvendig å foreta vesentlige endringer for å få et effektivt og troverdig instrument. For det første må organet flyttes vekk fra UDs seksjon for næringsfremme og over til uavhengige fagpersoner innenfor miljø og menneskerettigheter. For å ha den nødvendige tilliten må kontaktpunktet ha avstand til politiske myndigheter som representerer statlig eierskap og forvalter næringslivsstøtte.

Kontaktpunktet må videre ha en balansert sammensetning, ressurser til gjennomføre nødvendige undersøkelser og politisk mot til å komme med klare konklusjoner. Dersom hensikten med mekanismen skal oppnås, nemlig å stimulere et styrket samfunnsansvar hos finans- og næringsliv, må ledelsen ved selskapets hovedkontor ansvarliggjøres i klagebehandlingen.

Se også kronikk fra Norges Naturvernforbund, Fellesforbundet og Forum for utvikling og miljø, publisert i Ny Tid