ForUM for utvikling og miljø

Rekordsalg av våpen, svak kontroll

Norge eksporterte forsvarsmateriell for 4,2 milliarder kr i fjor, en økning på 22 prosent. Men Norge har ikke god nok kontroll over hvor våpnene havner, sier ForUM i en kommentar til tallene.

Mandag 8. juni 2009  | Utskrift

Fredag ettermiddag la regjeringen frem Stortingsmelding 42 om Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2008, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid

Den samlede verdien av eksporten i 2008 var om lag 4,2 milliarder kroner. Av dette utgjorde salg 3,9 milliarder kroner.

ForUM samt medlemsorganisasjonene Kirkens Nødhjelp, Changemaker og Fredslaget var tilstede på møtet der Stortingsmeldingen ble fremlagt. Samtlige organisasjoner påpekte at Norge ikke har tilstrekkelig kontroll over hvor norske våpen havner og hva de brukes til. Våpnene merkes ikke godt nok, påpekte Kirkens Nødhjelp. Særlig kritikkverdig mente de fremmøtte organisasjonene det er at norske regler ikke gjelder når norske våpen produseres i utlandet, og at Norge ikke krever sluttbrukererklæring ved salg av norske våpen til NATO-allierte.

- Det er positivt at Norge arbeider for økt våpenkontroll i FN. Men gode praksiser starter hjemme. Norge har dessverre ikke god nok kontroll, sa Borghild Tønnessen-Krokan fra ForUM.

Hun etterlyste like strenge krav til sluttbrukerdokumentasjon ved salg av våpen til NATO-land som til andre land. ForUM mener vi må ha en garanti for at kjøperen av norske våpen ikke selger videre våpnene og ammunisjonen uten Norges godkjenning, og at vi må stille betingelser for eventuelle videresalg. I dag krever ikke Norge såkalt sluttbrukererklæring ved salg av våpen til NATO-land.

I motsetning til Norge krever både Tyskland og Italia sluttbrukererklæring internt i NATO. Norsk våpenindustri frykter tap av markedsandeler. Men Norge kan ikke av den grunn bryte et viktig prinsipp i norsk våpeneksportpolitikk, mener ForUM: Stortingsvedtaket fra 1959 om at Norge ikke vil tillate ”salg av våpen eller ammunisjon til områder som er i krig, eller der det er trussel om krig, eller land involvert i borgerkrig”. En presisering fra 1997 sier UD videre skal vurdere ”aspekt knyttet til demokratiske retter og fundamentale menneskerettigheter”.  Uten sluttbrukererklæring står ikke kjøper ansvarlig for hvor kulene ender opp. 

Flere partier, inkludert SV og Venstre, har tatt til orde for sluttbrukererklæring ved salg av våpen til alle land. Ap, Høyre og FrP har avvist kravet om sluttbrukererklæring ved salg til NATO-land og begrunnet det med at NATO-alliansen er basert på "tillit" og "solidaritet". I Ap sitt nye program heter det imidlertid at regjeringen skal «arbeide for å få sluttbrukererklæring fra flest mulig land».

– I lys av denne formuleringen mener jeg det er viktig at vi tar opp hva som skjer med våpeneksport som går inn i en slik «andre runde». Dette er et spørsmål som det er naturlig for Norge å reise i Nato, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) i et intervju med Ny Tid forrige uke.

ForUM er kritisk til at den norske stat har eierandeler i våpenprodusenter i utlandet som eksporterer etter kriterier som er i strid med de norske normene for våpeneksport. Den norske stat eier 50 % av Nammo-konsernet, en av verdens største ammunisjonsprodusenter med fabrikker i Sverige, Tyskland og Finland. Finland har for eksempel eksportert til Saudi-Arabia, et av verdens verste diktaturer. Nammo Talley i USA har eksportert til Israel.

Statssekretær Elisabeth Walaas, som presenterte Stortingsmeldingen fredag, måtte fredag innrømme ovenfor NRK at Norge har liten kontroll på hva våpnene brukes til (se http://www.nrk.no/nyheter/1.6639561 ).