EFTA-forhandlingene foregår parallelt med EUs frihandelsforhandlinger med India, derfor var det bred deltagelse fra europeiske organisasjoner. Les oppropet fra NGO-møtet her.

Hemmelighold - et sentralt ankepunkt mot forhandlingene.
Det rådet liten tvil blant delegatene som var samlet om at frihandelsavtalene vil øke de allerede alarmerende sosiale ulikhetene i India. Hemmeligholdet og den generelle mangelen på kunnskaper om frihandelsavtalene, både fra offisielt hold og i samfunnene generelt, ble trukket frem som de viktigste utfordringene. Demokratisk prosess, åpenhet og samfunnsdebatt bør prege de videre forhandlingene om eventuelle frihandelsavtaler mellom EU/EFTA-landene og India; og ikke hemmelighold som i dag. Dette vil kunne sikre at sårbare grupper i samfunnene i større grad blir hørt og gitt reell innflytelse i beslutningsprosessen. En slik tilnærming til forhandlingene er påkrevet for at Norge skal imøtekomme sine forpliktelser i henhold til menneskeretthetskonvensjonene.

Fundamentale rettigheter og politisk handlingsrom blir utfordret.
Til tross for at forhandlingene er hemmelige, vet vi at både EU og EFTA forhandler om handelspolitiske avtaler som vil begrense den indiske regjeringens selvråderett, blant annet til å innføre eksportrestriksjoner. Dette vil redusere Indias mulighet til å forsyne egen befolkning med mat, også i katastrofetider, til fordel for norske og europeiske selskapers rett til eksport av råvarer ut av India. Retten til mat blir derved direkte svekket for den indiske befolkningen. Norge har forpliktet seg i FN til ikke å føre slik politikk, men fordi alle forhandlingstekster og posisjoner holdes hemmelig, er det få som er klar over dette. Det forhandles også om en liberalisering av tjeneste- og finanssektoren, noe som vil svekke Indias handlingsrom i fremtidige finanskriser.

Retten til helse blir også direkte utfordret i avtalene som er under forhandling. India har spilt en sentral rolle i å forsyne verdens fattige med kopi-produkter av patenterte medisiner ved, noe sveitsiske og andre europeiske selskaper ønsker å få en slutt på. Disse jobber hardt for å få sterke patentbeskyttelsesrettigheter inn i frihandelavtalene. Dette står i motstrid til at både EU- og EFTA-landene i følge menneskerettighetskonvensjonene har forpliktelser til å ivareta og beskytte handelspartneres befolkningers rett til helse. NGOene som var samlet tolket det at Norge hadde trukket seg fra videre forhandlinger om patentrettigheter med India som en innrømmelse av at frihandelsavtalene har fundamentale svakheter.

Sivilsamfunnsorganisasjonene må varsle og kreve åpenhet.
Frihandelsavtalenes avvik fra fundamentale menneskerettigheter, som retten til mat og retten til helse, ble foreslått som tilnærming for fremtidige kampanjer som skal sette frihandelsavtaler på den politiske dagsordenen. Hemmeligholdet rundt forhandlingene om frihandelsavtalene er en viktig årsak til tilsynelatende manglende interesse fra media og parlamentarikere, og dette hemmer fremveksten av en sterk opinion i befolkningene når det gjelder slike avtaler. En viktig oppgave hviler derfor på sivilsamfunnsorganisasjonene, som alle ytret ønsker om utvidet kontakt med fagbevegelsene og andre grupper i Europa som forventes å bli negativt berørt. Det var stor enighet på møtet om at kynisme og dobbeltmoral preget forhandlingene, og at det finnes få argumenter for å hevde at forhandlingene skal fortsette å gå bak lukkede dører - uten å involvere dem som kommer til å bli negativt berørt.  

Krever stopp i videre forhandlinger.
Fra alle hold ble det trukket fram hvor viktig det nå var å demokratisere forhandlingsprosessene, slik at politikere, allmuen og de som berøres direkte får innsikt og mulighet til å være med å utforme innholdet. Inntil man er enige om å praktisere slik åpenhet, bør alle forhandlinger stanses. 

Les også rapport fra dette NGO-møtet fra Centre for Trade and Development CENTAD