Det sier Aksel Nærstad fra Utviklingsfondet som er tilstede under møtet. Han mener Norge holdt et av de bedre innleggene på den første dagen av møtet.

Se også: Tørke i bærekraftig utviklingsdebatt


Landbruk på dagsorden i FN-komisjonen for bærekraftig utvikling
Landbruk, landsbygdutvikling, jord, tørke og forørkning, Afrika,  tverrgående tema og implementering står på dagsorden for  det 17. møtet i FN-kommisjonen for bærekraftig utvikling (CSD-17).  Kommisjonen ble opprettet for å følge opp utfallet av den store FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992. Møtet som pågår fram til midten av mai, skal avslutte to års behandling av disse temaene.  Dessverre svarer forslaget til slutterklæring langt i fra på de utfordringene verden står ovenfor.  Klimakrisa og matkrisa er i svært liten grad reflektert.

Ikke mulig å fortsette som før
Lederen for arbeidet med den mest omfattende utredningen om landbruk som noen gang er laget, sa da den ble lagt fram for ett år siden at det er ikke lenger er et mulig valg å fortsette som før. The International Assessment of Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development (IAASTD) ble utarbeidet av 400 forskere under ledelse av et byrå med representanter for regjeringer, FN-organisasjoner, bedrifter og organisasjoner. 60 land har tilsluttet seg konklusjonene, derunder Sverige og Finland, mens USA og noen få andre land iherdig forsøker å tie rapporten i hjel. Derfor er det kanskje ikke så overraskende at rapporten ikke engang er nevnt i utkastet til slutterklæring fra møtet i New York.  Verre er det at behovet for et paradigmeskifte i landbruksutvikling ikke gjenspeiles i utkastet.  Sveits var det eneste landet som i åpningsdebatten nevnte rapporten. De frivillige organisasjonene som er tilstede prøver å få regjeringer til å fremme forslag om å få støtte til rapporten inn i slutterklæringen.

En grønn revolusjon eller en serie av regnbueutviklinger?
Sterke krefter presser på for å fremme en ”ny grønn revolusjon” i Afrika, ikke minst storselskapene innen frøsalg, kunstgjødsel, sprøytemidler og bioteknologi.  De har oppnådd mye de siste årene, og det gjenspeiles også i forslaget til slutterklæring. Grønn revolusjon fremmes flere steder i erklæringen.   Rapporten som på mange måter dannet grunnlaget for det som er blitt til ”Alliansen for en grønn revolusjon i Afrika” (AGRA),  sier imidlertid at det Afrika trenger er ikke én grønn revolusjon, men en serie av regnbuereveolusjoner.   
 Det er svært ulike tolkninger av hva som ligger i ”grønn revolusjon” blant deltakerne på møtet, og under diskusjonene om slutterklæringen er det kommet en rekke forslag med understrekning av at en grønn revolusjon må være noe annet enn det som ble gjennomført i Asia og Latin-Amerika, at den må være tilpasset lokale forhold og den store variasjonen av økosystemer som er i Afrika, at den må være under nasjonal ledelse og kontroll – og ikke minst at den må være miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftig. Det er fortsatt helt åpent hvor mye av det som det blir enighet om å ta inn i slutterklæringen.

Ikke rett til mat
De fleste som ikke følger internasjonale forhandlinger om mat- og landbruk vil se det som naturlig at retten til mat som menneskerett blir løftet fram som et sentralt element i enhver erklæring, spesielt nå med raskt økende sult i verden. Men retten til mat er ikke engang nevnt i utkastet til slutterklæring. Flere land, ikke minst USA, ønsker ikke noen henvisning til at retten til mat er en menneskerett. Sannsynligvis vil det til slutt bli enighet  bare om en meget vag henvisning til FNs frivillige retningslinjer for en gradvis implementering av denne retten.

Drakamp om biodrivstoff
På alle FN-konferansene de siste par årene som har behandlet  miljø-, mat og landbruk, kommer de sterke motsetningene i synet på biodrivstoff opp. CSD-17 er ikke noe unntak. Forslaget til slutterklæring er mer positiv til biodrivstoff enn det som ble vedtatt på FN-toppmøtet om mat og klima i juni i fjor, men flere land, derunder Norge, vil fremme forslag om endring av teksten.

Bra innlegg fra Norge
Marianne Loe, lederen av den norske delegasjonen, holdt et bra innlegg på den første dagen  av konferansen. Flere av de sakene som norske frivillige organisasjoner har bedt Norge om å fremme under møtet, ble tatt opp i innlegget. Norge framhevet at tiltak mot matkrisa måtte bli skikkelig gjenspeilet i sluttdokumentet, og likeledes retten til mat.  Det er også meget gledelig at Norge løftet fram støtte til initiativet til FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, om å utarbeide retningslinjer for jordrettigheter. Viktig var det også at kvinners rettigheter ble spesielt understreket av Norge. I det korte innlegget tok Loe også opp betydningen av å implementere traktaten for plantegenetiske ressurser og nødvendigheten av å integrere politikk mot forørkning og jordforringelse i politikk og planer, spesielt i Afrika. 

De tre representantene for norske frivillige organisasjoner som er tilstede på møtet, Øyvind Dahl fra ForUM, Lauren Naville Gisnås fra Tørrlandskoordineringsgruppa og Aksel Nærstad fra Utviklingsfondet, arbeider aktivt for å få Norge til å fremme endringsforslag til slutterklæringen på en rekke punkter – langt flere enn Norge fikk tid til å ta opp i sitt åpningsinnlegg.

Aktive frivillige organisasjoner
Representanter fra et stort antall frivillige organisasjoner er til stede på møtet. Det er svært ulike organisasjoner  uten en felles plattform, men likevel deler de fleste mange synspunkter. Det gjøres derfor forsøk på å samordne påvirkningsarbeid for å få til forbedringer av slutterklæringen. Neth Dano, representant for Thirld World Network,  og Nnimmo Nassey, leder av Friends of the Earth International  koordinerer dette arbeidet og opptrer som talspersoner for nettverket av frivillige organisasjoner.

I tillegg til å følge forhandlingene om slutterklæringen, arrangerer og deltar organisasjonene på mange seminarer som holder under CSD-17. I alt er det ca 70 slike seminarer.

 I New York: Aksel Nærstad, Utviklingspolitisk seniorrådgiver i Utviklingsfondet