Under lanseringen av utviklingsmeldingen advarte fredsprisvinner Dr. Rajendra Pachauri mot Norges sterke fokus på sine uttalte fortrinn, og påpekte hvor viktig det er at norsk utviklingspolitikk begynner å lytte til hva de fattige landene selv faktisk etterspør. Pachauris budskap er i tråd med regjeringens prinsipp om mottakerorientert bistand, som blant annet ble uttrykt i stortingsmelding 35 ”Felles kamp mot fattigdom”, men prinsippet ser fremdeles ikke ut til å bli fulgt opp med handling. Snarere tvert imot. En rekke interne og eksterne evalueringer av norsk energibistand har slått fast at norsk kraftbistand i liten eller ingen grad bidrar til fattigdomsreduksjon, og kritiserer norsk utviklingssamarbeid innen energisektoren for å være giverorientert.

Fremtiden i våre hender og Forum for utvikling og miljø (ForUM) avslørte i fjor med rapporten "Kraftig bistand? - ensidig satsing på vannkraft i norsk energibistand" et avvik i UD/Norads uttalte mål om energibistand som middel i kampen mot fattigdom, og den markedsrettede bedriftspolitikken til norsk energibistands flaggskip, SN Power. Rapporten er nå igjen blitt aktuell på grunn av utviklingsmeldingen.

 

Bekjemper ikke fattigdom

Fremtiden i våre hender og Forum for utvikling og miljø (ForUM) så nærmere på norske bilaterale overføringer til energiformål i perioden 1999-2006 i rapporten. Ved å rette spesielt fokus mot sektor-fordelingen i norsk energibistand undersøkte de hvor mye som tilfaller fornybar og ny fornybar energi, om norsk energibistand domineres av de såkalte kompetanseområdene petroleum og vannkraft, og hvilke aktører som mottar denne bistanden.

Resultatet avslørte store sprik mellom ord og handling i norsk energibistand. Til tross for stadige uttalelser om økt satsing på fornybar og ny fornybar energi, hadde økningen i bevilgningene nærmest utelukkende tilfalt vannkraftprosjekter og et enkelt selskap, statseide SN Power. For utviklingsland er dette negativt av flere grunner:

• SN Power har ikke et fattigdomsreduserende mandat, men derimot et markedsrettet og avkastningsorientert fokus.
• Utviklingseffektene av norsk vannkraftbistand har hittil vist seg å være små og til dels fraværende.
• Norsk kraftbistand tar lite eller ingen hensyn til mottakerlandenes prioritering på området. Dette er i strid med et viktig prinsipp i st.meld. 35 Felles kamp mot fattigdom, om mottakerorientert bistand.
• Utvikling av andre energiformer neglisjeres. Den ensidige fokuseringen på vannkraft ut i fra ”norsk kompetanse”, kommer i veien for vurdering av alternative energiformer som bedre samsvarer med utviklingslands behov og etterspørsel.
• Mange fattige land i tropiske og subtropiske strøk har et godt potensial for å utvikle andre energiformer, som for eksempel solenergi.
• Vannkraftanlegg, inklusiv run-of-river prosjekter (RoR), har alvorlige ringvirkninger for miljø og lokalsamfunn, jfr Verdens Damkommisjon; forhold som ikke er grundig kartlagt av norske myndigheter.
• Klimaendringene vil gjøre vannkraft mer sårbar og ustabil som energikilde, blant annet på grunn av tørke og raskere smelting av isbreer.

 

 Satser ikke på fornybare energikilder

I 2006 var den samlede bilaterale bistanden på 12,5 milliarder kroner. Av disse milliardene gikk 663 millioner kroner til energiformål, hvorav om lag halvparten (276 millioner kroner) gikk til storskala vannkraft. Rapporten avslørte at under en prosent av energi-bistanden gikk til nye fornybare energikilder som sol, vind og biomasse, mens resten gikk til utdanning, forskning, administrasjon og distribusjon. At hele 252 millioner kroner tilfalt det statseide SN Power i 2006 stilte rapporten seg kritisk til.

- Gjennomgangen viser at bevilgningene til SN Power er vanskelig å etterprøve. I 2005 ble for eksempel 191 millioner kroner kategorisert under et ”globalt” prosjekt. Pengene inngår følgelig i selskapets kapitalbase, og relateres ikke til spesifikke prosjekter. Det kompliserer resultatvurderingen av bistanden betydelig, skrev rapportforfatterne Eirik H. Steindal og Gunnell Sandanger.

 

Riksrevisjonen kritiserte UD og Norad

Norge har påberopt seg retten til å satse på energiområder hvor vi har kompetanse, som olje- og gassutvinning og vannkraft, i stedet for å ta hensyn til utviklingslandenes reelle behov. UD har ved tidligere anledninger uttrykt at de ikke ønsker å ”blande seg inn” i foretningsdriften til Norfund/SN Power. Samtidig ble UD og Norad kritisert av Riksrevisjonen for svak eierskapskontroll. Rapporten viste at dette har resultert i dårlig miljø-, likestillings og resultatoppfølging av Norfund/SN Powers vannkraftprosjekter.

- Det er vanskelig å forstå at norske myndigheter blindt bevilger bortimot halvparten av norsk bilateral energibistand til et selskap og en type teknologi. Utenrikskomiteen er i sin siste innstilling svært tydelige på at en enkelt teknologi ikke skal være førende for norsk utviklingssamarbeid. Resultatene så langt – eller mangel på sådanne – i forhold til fattigdomsreduksjon, geografisk fokus, miljøkonsekvenser og forskyvning av andre energiformer etc., kaller for en snarlig omlegging, og en slutt på et ensrettet fokus på vannkraft, het det i rapporten.

 

Negative sosiale og miljømessige konsekvenser

SN Power opererer i all hovedsak såkalte runof-river (RoR) systemer. Dette er en type vannkraftanlegg hvor vannet ledes inn i rør. De fleste av disse er storskala vannkraftanlegg. En grundig gjennomgang av store vannkraftprosjekter i verden ble publisert av Verdens Damkommisjon (World Commission on Dams) i 2000. Rapporten påviste en rekke negative sosiale og miljømessige konsekvenser av store vannkraftanlegg. SN Power har fått massiv kritikk for sin vannkraftutbygging, blant annet av chilenske urbefolkningsgrupper som har vist sterk motstand mot SN Powers plan om å bygge et vannkraftanlegg i nærheten av deres territorium. De mener det vil ruinere deres lokalsamfunn, frarøve dem kulturelle rettigheter og ødelegge miljøet. En svensk studie har videre påvist en sterk reduksjon i biomangfold ved RoR-systemer, sammenlignet med uberørte elver.

- Både Norads egen evaluering og Riksrevisjonens rapport om Norfund slår fast at norsk energibistand har hatt svært uklare og dårlige retningslinjer med henhold til miljø, skrev rapportforfatterne.

 

Bevilgninger må være mottakerorientert

ForUM krever at fremtidig energibistand må være mottakerorientert og rettes mot de fattiges behov. Tiden er for lengst inne for å sette ambisiøse og konkrete mål for satsing på sosialt og miljømessig bærekraftige energiløsninger som ny fornybar energi, samt enkle, desentraliserte og småskala energisystemer. Løsningene må være i tråd med Verdens Damkommisjon. Uten en slik drastisk omlegging vil ikke fremtidig norsk energibistand bidra til å nå tusenårsmålene om å redusere antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom.