Utviklingsmeldingen er her!

– Klimaendringene og den økonomiske nedturen truer med å undergrave det vi har oppnådd i kampen mot fattigdom. Vi må bruke bistanden mer strategisk for å få til mer i utviklingspolitikken.

Dette var beskjeden fra miljø- og utviklingsminister Erik Solheim da han fredag lanserte regjeringens stortingsmelding «Klima, konflikt og kapital. Norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom».

Advarer mot Solheims hovedgrep

På tilhørerbenken satt fredsprisvinner Dr. Rajendra Pachauri, via web-overføring fra India. Siden Erik Solheim i sin første utviklingspolitiske redegjørelse til Stortinget i 2006 klargjorde sitt hovedgrep, som er at Norge ikke kan gjøre alt, men må konsentrere seg om det vi kan best, er denne linjen blitt gjentatt i statsrådens taler verden rundt. Dette videreføres nå i utviklingsmeldingen, der det står at "utviklingspolitikken skal utnytte norske fortrinn og erfaringer". Mange har stilt seg kritiske til nettopp dette og etterlyst tydelige skillelinjer mellom blant annet utviklingspolitikk og norske næringslivsinteresser. På fredag rynket også fredsprisvinneren på nesen over dette, men av andre årsaker. Rajendra Pachauri advarte snarere mot Norges sterke fokus på sine uttalte fortrinn, og påpekte hvor viktig det er at norsk utviklingspolitikk begynner å lytte til hva de fattige landene selv faktisk etterspør. Han er redd for at Norge kan komme til å føre en for rigid utviklingspolitikk, uten den fleksibiliteten som må til for å møte utviklingslandenes utfordringer i tiden fremover.

Mangler politisk signatur

ForUM har fulgt arbeidet og levert innspill til meldingen, som altså har fokus på tre K-er: klima, konflikt og kapital. At klima står sentralt er ikke overraskende, sett i lys av regjeringens satsing på miljøteknologi, ren energi, skogsatsing og ønske om et eget miljøfond gjennom Statens Pensjonsfond - Utland. Konflikt-temaet gjenspeiler regjeringens økte bistand til konfliktområder som Sudan, Afghanistan og De palestinske områdene. Når det gjelder kapital knyttet det seg som forventet til arbeidet med skatteparadiser. Takket være den omfattende dialogprosess på forhånd ble det altså ikke servert noen nyheter under lanseringen. Stortingsmeldingen gir en helhetlig analyse av utviklingspolitikken, hvor bistanden spiller en sentral rolle. Overraskelsen er derimot mangelen på politisk signatur. Hva akter regjeringen å gjøre? Hvor finner vi konkrete tiltak og tydelige, politiske signaler?

Hvordan vil regjeringen følge opp?

I høst avga utviklingsutvalget sin rapport, NOU 2008: 14 "Samstemt for utvikling? Hvordan en helhetlig norsk politikk kan bidra til utvikling i fattige land". ForUM hadde forventet at regjeringen ville redegjøre for hvordan de vil møte de utfordringene som utviklingsutvalget trakk opp. Utviklingsmeldingen referer til denne NOUen, men tydeliggjør heller ikke her om Norges egne interesser eller utviklingslandenes behov skal veie tyngst.

ForUM er glad for at regjeringen stadfester at "sivilsamfunnet har en sentral rolle som påvirker og vaktbikkje - både i rike og fattige land", og at de vil "fortsette det nære samarbeidet med norske frivillige organisasjoner. Dette gjelder både deres bistandsvirksomhet og informasjons- og lobbyarbeide i Norge". Erik Solheim inviterer til en aktiv debatt om Norges utviklingspolitikk i tiden fremover som vi ser frem til å delta i.

De store spørsmålene i vår tid, Rorg-samarbeidet.