ForUM for utvikling og miljø

Motemoral

Djevelen bruker visst Prada, men hva velger du? Hvor giftig er din garderobe? Det får du svar på i ForUMs ferske rapport "Skitne klær".

DelUtskriftTirsdag 20. januar 2009

Vedlegg:

Tekstilrapport: Skitne klær (pdf)

En vurdering av miljø og arbeidsforhold ved produksjon og bruk og sammenligning av leverandører.
Last ned >

Det er Maiken Pollestad fra Oikos og Per-Erik Shulze fra Naturvernforbundet som har gått tekstilbransjen etter i sømmene og undersøkt hvor miljøvennlige klærne våre er. 17 merker og 18 forretningskjeder er blitt kartlagt i forhold til miljø, arbeidsmiljø, dyrevern og miljømerking. Store deler av tekstilproduksjonen foregår i Asia, hvor det finnes en skog av underleverandører. De er bomullsdyrkere,

Djevelen bruker visst Prada, men hva velger du? Meryl Streep i rollen som Miranda Priestly i "The Devil Wears Prada".

garverier og småfabrikker som forsyner de store hovedleverandørene med råvarer, materialer og halvfabrikata.

Undersøkelsen viser at vår økende interesse for miljø og sosiale forhold omsider har nådd mote- og tekstilindustrien, men at det er et godt stykke igjen før bransjen kan bli ”ren”. 

-Det er god grunn til å tro at uakseptable arbeidsforhold, barnearbeid og overdreven bruk av miljøgifter fortsatt er utbredt i tekstilproduksjonen, men den er ikke lenger så synlig. Flere av selskapene sier rett ut at de ikke har oversikt over underleverandørene og derfor heller ikke kan ta ansvar for forholdene der, konkluderer rapporten. 

Kle deg økologisk

Maiken Pollestad fra Oikos og Per-Erik Shulze fra Naturvernforbundet har gått tekstilbransjen etter i sømmene og undersøkt hvor miljøvennlige klærne våre er.

I løpet av de siste årene har fokuset på miljø og klimaendringer økt voldsomt. Økologisk mat og vin er in, og forbrukerne viser en stadig større interesse for hvor varene kommer fra og hvordan de blir produsert. Likevel finner vi fremdeles en lang rekke miljø- og helseskadelige stoffer i tekstiler som selges på det norske markedet. I de verste tilfellene brukes giftstoffer i alle produksjonsledd, fra sprøytemidler i dyrkingen av bomull og kjemikaliebruk i kjeden av underleverandører til forurensning i klesfabrikkene. Gift er funnet i regndresser, boxershortser, t-skjorter, håndklær og allværsjakker. Er dette bare toppen av isfjellet, spør rapportskriverne. 

-For å gjøre jobben enklere for forbrukerne ba vi et utvalg av merkevarer og forretningskjeder gjøre rede for hva de gjør for å sikre kundene rene varer, som er produsert på en miljømessig og etisk forsvarlig måte, forteller Per-Erik Shulze fra Naturvernforbundet. 

Resultatet viser at du nå har mulighet til å kle deg godt med økologiske og miljømerkede produkter, men at det forutsetter at du er bevisst. Still spørsmål, selv om det i visse deler av bransjen kan bli vanskelig å få et svar. I møbel og interiørbransjen kan du med få unntak være sikker på at miljø- og arbeidsmiljøkrav kun er middels, at dyrevern overses og at økologiske/miljømerkede tekstiler er fraværende, heter det i rapporten. 

Nike, Bohus og IKEA på jumboplass

Undersøkelsen viser videre at gjentatte avsløringer av barnearbeid, miljøforurensing, giftige klær og uverdige arbeidsforhold har ført til en økt bevissthet. Forbrukerne stiller flere krav og bedriftene har skjerpet sitt samfunnsansvar, ved å blant annet innføre et internasjonalt akseptert regelverk (code of conduct) hos sine hovedleverandører.

Nederst på listen blant dem som svarte på undersøkelsen finner vi likevel kjente favoritter hos forbrukerne, som IKEA, Nike og Bohus. De får middels plassering på krav og oppfølging av miljø og arbeidsmiljø, men stryker på kravet om hensyn til dyrs velferd i produksjonen og utvikling av økologiske og miljømerkede varer. Som best i klassen finner vi ”verstingen” fra 1990-tallet: H&M. Sammen med Lindex og Gudbrandsdalens Uldvarefabrik kommer H&M best ut i undersøkelsen med karakteren ”bra”. De stiller gode eller akseptable krav til sine hovedleverandører og har gode systemer for å kontrollere om kravene etterleves. H&Ms resultat kommer likevel i skyggen av avsløringene om overgrep og slavelønn i en av selskapets fabrikker i Bangladesh, som ble rapportert i den tyske dokumentarserien Report Maintz i høst. Der fortalte syersker at de ble slått og tvunget til å arbeide overtid flere døgn på rad. Den rystende avsløringen viser at gode, overordnede krav og kontrollrutiner overfor hovedleverandør ikke sikrer at tekstilene produseres på en forsvarlig måte.

Vil du være helt sikker på å kle deg økologisk gir rapporten gode råd:  

  1. Kjøp færre klær (du bruker neppe alle likevel).
  2. Vask klærne sjeldnere eller på lavere temperatur (det kan holde å lufte enkelte plagg. Dessuten sparer du strøm og vann på denne måten).
  3. Spør i butikken om de fører økologiske tekstiler (økt etterspørsel fører ofte til økt tilbud).
  4. Gjør det til en sport å forsøke å ha en så ”grønn” garderobe som mulig (klarer du 100% økologisk, mens du fortsatt har en garderobe du liker?)

Les mer i blant annet:

Vårt Land

Dagens Næringsliv

Miljøjournalen

VG

Hegnar Online

Ukeavisen Ledelse

Nettavisen

Budstikka

Dagbladet Fremover

For ytterligere informasjon kontakt rapportforfatterne:

Per-Erik Schulze
Tel.  41 85 66 97
E-post: pes(a)naturvern.no

Maiken Pollestad Sele
Tel. 41 20 22 40
E-post: maiken(at)oikos.no

Bedrifters samfunnsansvar – CSR

Gruppeleder

Per Bondevik
Kirkens Nødhjelp

Gruppesekretær

Rådgiver Gunhild Ørstavik
Telefon
Mobil + 47 95 20 41 88

Deltakere

FIVHSABIMAFIVASNorsk FolkehjelpAmnesty International NorgePLAN, KN,  WWFRedd Barna

Deltaker som ikke er ForUM-medlem: Den norske Burmakomité

Har du lyst til å bli med i gruppa? Ta kontakt med gruppeleder eller gruppesekretær!

Internasjonale samarbeidspartnere

OECD watch, nettverk med 82 medlemmer globalt med hovedoppgave å informere om OECDs retningslinjer for flernasjonale selskap samt bidra til videreutvikling og overvåking av retningslinjene. ForUM sitter i styringsgruppa til OECD watch - www.oecdwatch.org

European coalition for corporate justice (ECCJ)
Et europeisk nettverk som arbeider for bindende regler for næringslivets ansvar for miljø og sosiale forhold. Jobber primært opp mot EU -www.corporatejustice.org

Hovedkonklusjonene i rapporten

  • Miljø
    Mange selskaper opererer nå med kjemikalielister med grenser for hvor mye som kan brukes av miljøskadelige stoffer og hvilke giftstoffer som ikke skal brukes i det hele tatt. Det er bra, men den manglende kontrollen med underleverandørene viser at det fortsatt er et stykke igjen før man får bukt med den lokale forurensningen i tekstilproduksjonen.
     
  • Arbeidsmiljø
    Oppsiktsvekkende mange selskaper opererer nå med en ”code of conduct”, det vil si et internasjonalt akseptert regelverk, hos sine hovedleverandører. Det er et stort skritt i riktig retning, sammenlignet med situasjonen for noen år tilbake. Noen arbeider også med arbeidsmiljøet nedover i produksjonskjeden, men flertallet gjør det ikke. Svar vi har fått indikerer at selskapene kjenner til barnearbeid og at det nå er flyttet nedover til underleverandører. Forbrukerne kan derfor ikke være sikre på at merkene og kjedene henter råvarer og materialer som er produsert under akseptable omstendigheter. Selv blant selskapene som kommer godt ut i vår undersøkelse kan det komme avsløringer av uverdige arbeidsforhold fordi markedet er så uoversiktlig.
     
  • Dyrevern
    er det området kjedene og merkene har minst fokus på. Halvparten av merkene stiller svake dyrevernkrav og enda flere har dårlige kontrollrutiner. Det finnes merker og kjeder som står frem med et oppriktig engasjement for dyrs velferd, men vi må likevel konkludere med at de fleste ikke engang oppfyller minimumskravet for en skikkelig politikk mot dyreforsøk og pels fra pelsdyravl.
     
  • Økologiske og miljømerkede varer
    Undersøkelsen viser at vi står ved et brytningspunkt, hvor mange merker og kjeder nå er i ferd med å bygge opp et bredt vareutvalg av økologiske og miljømerkede varer. Her deler merkene seg i to omtrent like store grupper. På den ene siden finner vi merker som er i ferd med å utvikle et bra utvalg av økologiske/miljømerkede tekstiler. De har også gode planer for å videreutvikle tilbudet. Noen nærmer seg det punktet hvor store deler av hovedkolleksjonen er økologisk/miljømerket. På den andre siden ligger noen litt etter, mens overraskende mange knapt har noen satsning på dette.

Kilde: Miljøjournalen